Jørn Sund-Henriksen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I kveld spilles finalen i nok et fotball-EM uten norsk deltakelse. Jeg har likevel hatt stor glede av mesterskapet.

Som fotballinteressert var det fint å endelig kunne se et mesterskap igjen som ikke ble arrangert på likene av slaver som hadde bygget stadionene. For alle de som sier at man ikke skal blande idrett og politikk kan ta seg en bolle. Selvsagt er idrett også politikk.

EM i Tyskland har også hatt politiske innslag, på en positiv måte.

Russland fikk heldigvis ikke lov til å delta i kvalifiseringen. Ukraina klarte å kvalifisere seg. En sønderbombet del av tribunen til FC Metalist Kharkiv ble fraktet til Tyskland for å illustrere situasjonen for idrett og sivile i Ukraina.

Jeg mener at politikk til en viss grad alltid er til stede i idrett. Derfor er det riktig å av og til sette en grense for hvem som får være med.

Norge boikottet, sammen med mange andre vestlige land, OL i Moskva i 1980 på grunn av Sovjets invasjon av Afghanistan. Et annet eksempel er boikott av Sør-Afrika mot slutten av apartheidregimet.

Samtidig lar vi Nord-Korea konkurrere, det har ikke vært noen omfattende idrettsboikott av Israel og land som innfører dødsstraff for homofili får også være med.

I en verden der bare åtte prosent av verdensbefolkningen lever i et demokrati, blir det meningsløst å skulle sette krav om gode styresett for å være med.

Det er likevel noen åpenbare situasjoner hvor jeg mener utestengelse er riktig.

Jørn Sund-Henriksen var valgobservatør i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 år i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert på frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av nåværende tilgjengelig informasjon, med de farene........

© Nettavisen