JD Vance er i dødens posisjon |
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ingen hemmelighet at USAs visepresident, JD Vance, ikke hopper og danser i heiagjengen for krigen mot Iran.
Ifølge CNN rådførte Vance Trump om å la være å angripe Iran. Da han skjønte at presidenten hadde bestemt seg, skiftet han til å anbefale et kort og bestemt angrep.
Vance har vist seg å være en smart og tilpasningsdyktig politiker. Trumps utenrikspolitikk blir en eksamen for Vance, som vil teste hans evne til å holde husfreden og samtidig posisjonere seg for framtiden.
Problemet er at han ikke gode kort på hånda. Iran-krigen truer med å svekke Vance uansett utfall.
Henrik Heldahl er utdannet statsviter, politisk journalist i Nettavisen og programleder i Nettavisen-podkasten «Helt Texas». Heldahl kommenterer jevnlig amerikansk politikk i norske medier og skriver og bidrar for nettstedet AmerikanskPolitikk.no og podkasten Amerikansk Politikk.
Dersom krigen blir en suksess, undergraver den hans verdenssyn og posisjon i partiet, og styrker Marco Rubio, hans rival i kampen om å arve partiet. Dersom den mislykkes, må han balansere på en syltynn line der han distanserer seg fra krigen og samtidig beholder støtten til sin hårsåre sjef.
Vance er i dødens posisjon.
Henrik Heldahl: Donald Trump gir toppjobb til rørlegger
Vance og Trump pleide å være simpatico på utenriksfeltet. En viktig årsak til at Trump vant den republikanske presidentnominasjonen i 2016, er at han veltet partitoppenes fortelling om Irak-krigen. En fortelling partiets velgere hadde sluttet å tro på.
Trump angrep George W. Bush sin lillebror, Jeb Bush, for krigføringen. Jeb forsvarte krigen og erklærte at broren «kept us safe».
Hendelsen var starten på slutten for det gamle . Den fanget også interessen til en Silicon Valley-investor og National Review-skribent med det merkelige navnet JD Vance.
«Jeg ble umiddelbart Trumps største tilhenger. Jeg ville at han skulle gå etter strupen. Jeg ville at han skulle spørre hvem Bush egentlig hadde gjort tryggere», skrev Vance om det korte øyeblikket da han heiet på Trump.
Stein Sneve: Velkommen til bøllenes tidsalder
To år senere ble de to venner, og siden har utenrikspolitikk vært deres felles anker, og det var et hovedargument for Vance overfor velgerne.
En krig mot Iran er absolutt ikke i USAs interesse, sa han dager før valget i 2024. Dersom Kamala vinner så vil hun starte tredje verdenskrigen, sa han samme uke. Nå er ikke bare tonen en annen.
Etter kidnappingen av Venezuelas president, publiserte Vance et forsvar av aksjonen kun timer senere. Det eneste han har skrevet om Iran-krigen på X i de fem ukene siden den brøt ut, foruten minneord om falne soldater, er et klipp der han at understreker at krigen ikke blir langvarig.
Vance vil heller sette fokus på andre oppgaver enn krigen. Nylig tok han på seg ansvaret for Trump-regjeringens kamp mot velferdssvindel. De få gangene han faktisk kommenterer krigen så handler det som regel om å gjenta hvor kortvarig den blir.
The Atlantic har dømt det hele for «Ydmykelsen av JD Vance». Han er i alle fall tilsidesatt av Trump.
Det blir feil uansett
Vance er i førersetet i kampen om å ta over Det republikanske partiet etter Trump. Per nå er utenriksminister Marco Rubio den eneste utfordreren han trenger å se opp for.
Det enkleste for Vance er om krigen mot Iran på mirakuløst vis ender i suksess for USA. Da slipper han å ta stilling til om han skal bryte med presidenten og erklære sin motstand offentlig under valgkampen i 2028.
For det vil være som å åpne en pandoraeske fra helvete. Selv om han venter til etter han vinner partiets nominasjon, og gjør dette i månedene før valget, vil det medføre stor risiko for åpen konflikt mellom ham og Trump, og at Trump maner sine lojale velgere til å bli på sofaen.
Anders Magnus: Epstein-granskningen har mye mer grums å grave i
Men dersom krigen blir en suksess, vil hans fremste rival, Rubio, innkassere en viktig seier.
Om krigen skulle bli en hengemyr, vil den offentlige motstanden mot den fortsette. Da kan Vance neppe vinne et presidentvalg uten å ta avstand fra krigen. Med andre ord vil det være umulig å gjøre alle til lags.
Det beste for Vance er muligens at krigen ender i en pinlig tilbaketrekking en gang i løpet av våren. Det vil svekke Rubio mer enn ham selv, og han kan kanskje sende signaler til velgerne om at dette var noe han ikke støttet helhjertet.
Uansett vil det være en vanskelig balansegang.
Kampen om å bli pappas favoritt
Per nå sitter Vance klar til å ta over partiet i 2028. På målingene er han foran med flere hestehoder. Men bakfra nærmer Marco Rubio seg.
Hvert år gjennomfører arrangørene på den konservative konferanse CPAC en avstemning som lodder stemningen blant konservative aksjonister foran neste presidentvalg.
28. mars var årets avstemning. Vance fikk 53 prosent, ned fra 61 prosent for et år siden. Utenriksminister Rubio økte sin støtte fra 3 til 35 prosent.
Rubio har til og med blitt populær på internett, der Rubio-memes ofte er positivt ladet.
De viser enten at hvor allsidig han er, stadig utkledd i et kostyme fra hva enn slags land Trump har truet eller angrepet. Eller at han er så profesjonell at han blir utslitt av Trumps ablegøyer i Det ovale kontor.
Hva gjelder Vance så er det en underdrivelse å si at internett-omtalen av visepresidenten stort sett er negativ.
Ingenting av dette kan predikere hvem som blir partiets presidentkandidat. Rubios rolle som utenriksminister for Trump kan selvsagt også ende i politisk avgrunn, men per nå har han vind i seilene.
Krig pleide å være en politisk vinner for det styrende partiet. Slik er det ikke lenger. Hver bombe som slippes over Iran er et nytt slag mot Vance sine ambisjoner om å ta over Det hvite hus.