Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Drammens Tidende): Folk flest har fått nok av høye, tette og stygge bygg.

Skrekkeksemplene på boligbygging som ikke tar hensyn til annet enn utbyggeres lommebøker er etter hvert så mange at det lages TV-serier og folkeopprør av det. Landet rundt.

Også Drammen har fått sin dose arkitektonisk forflatning. Det holder å ta en tur bortover Engene, så ser du hvor ille det kan bli. Null sjarm, null identitet, null kvalitet. Du vil bare komme deg fortest mulig vekk.

Det virker imidlertid som stemningen har snudd siden transformasjonsplanene for Bragernes fant sted: Fra riv rukkelet og bygg nytt, høyt og tett, til en folkeopinion som er mer kravstor.

Folk har sett konsekvensen av at kommuner og politikere har latt ønsket om «utvikling» og boligvekst trumfe hensynet til god byutvikling.

Lillestrøm og Lørenskog har hatt enorm vekst de siste årene – i motsetning til Drammen.

Men du verden så stygt det har blitt.

Les også: No skal ikkje nybygg i Bergen lenger berre vera store og stygge

Lillestrøms ekstreme forvandling blir nå omtalt som et rødt flagg.

– Det er bra at det bor mange i sentrum. Men det er rett og slett altfor tett og for trangt mellom husene, uttaler byforsker Erling Dokk-Holm til Aftenposten.

I nabokommunen Lørenskog er det minst like ille. Der gikk dagens høyreordfører til valg på å bremse utbyggingen. Fordi velgerne krevde det.

Drammen kunne sårt trengt noe av den innbyggerveksten Lillestrøm og Lørenskog har hatt de siste årene.

Men vi har også et omdømme å ta vare på. «Det har blitt så fint i Drammen», har blitt gjentatt til det kjedsommelige siden byforvandlingen på midten av 2000-tallet.

Mer enn noen gang bør vi omfavne det og spørre: Hva var det som skapte dette omdømmet som gjorde Drammen til en attraktiv by, og som folk flyttet til.

Randi Eng i Pensjonistpartiet påpekte noe viktig i kommunestyret nylig. Et av de største og viktigste utbyggingsprosjektene på Bragernes var oppe til debatt, nemlig den gamle sykehustomta, nå Bragernes Vest, der det planlegges 1.300 boliger.

Eng minnet kommunestyret om at boligbygging også handler om byutvikling. Slik det for eksempel var da hun selv satt rundt bordet i forbindelse med utviklingen av Papirbredden og Union Brygge.

Boliger, bibliotek, høyskole, gangbru og torg ble utformet som en helhet, med tanke på at det skulle gi noe tilbake til innbyggere og bysamfunn.

Derfor blir også boligene på Union trukket frem av by- og boligforskere som vellykket byutvikling.

Det går altså an å få til boligbygging med kvalitet OG god byutvikling. Det er bare i den politiserte svart-hvitt-debatten det virker som klin umulig.

Da står gjerne valget mellom høyt, tett og kjipt eller ingenting. Vil dere ha vekst eller ikke, er det retoriske forhandlingskortet til utbyggerne.

De skal selvsagt tjene penger, i et marked som for tiden er ganske labert. Mange utbyggingsprosjekter er nå satt på vent i påvente av bedre tider.

Samtidig bør man kunne forvente at de fleste seriøse utbyggere har lagt inn en viss slump risiko i prosjektene sine.

De vet godt at kommunen og de folkevalgte skal ivareta kommunens krav til solforhold, grøntarealer, lekeplasser, høyder, kulturminner og p-plasser. For å nevne noe.

Utfordringen i Drammen er at politikerne vingler fra prosjekt til prosjekt.

I det ene kan de si ja til 12 etasjers høyhus, for i det neste å vende tommelen ned. I ett prosjekt forholder de seg til gamle parkeringskrav, i et annet til nye som kanskje eller kanskje ikke kommer.

Det blir uforutsigbart og useriøst, og ofte umulig å forholde seg til. Både for fagmyndigheter, utbyggere og innbyggere.

Konsekvensen av at planverk kan utfordres til stadighet, eller at politikerne opptrer som værhaner, er at det får mindre verdi og at troverdigheten til det svekkes.

Politikk handler også om å lytte og å finne kompromisser. Å finne balansen mellom ønsket om rask boligvekst på den ene siden, og hensynet til byutvikling og kvalitet på den andre.

Derfor bør forslaget fra Ap om en marginal reduksjon i byggehøyder på Bragernes Vest være til å leve med. Utbygger kan jo prise seg lykkelig for at Frps forslag om å barbere prosjektet ned til det urealistiske, ikke gikk gjennom.

I jakten på nye innbyggere må ikke kvalitet komme i andre rekke. Det siste vi ønsker er å bli en kopi av Lillestrøm.

Det bør heller bli: Det har blitt enda finere i Drammen.

© Nettavisen