Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I går vedtok opposisjonen på Stortinget å kutte i avgiftene på bensin og diesel. Vedtaket var både ansvarlig, fornuftig og helt nødvendig når Støre-regjeringen har gitt opp å styre.

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen. 16. januar 2025 startet han et enmanns rådgivningsselskap som heter St. Hans.

Kommentatorer i de ukritiske mediene har for vane å betegne politiske vedtak som er i Statens interesse som «ansvarlige», og vedtak som er i folkets interesse kaller de «populisme». Det er en pussig virkelighetsoppfatning, for Staten er ikke oss!

Kroner 18,59 for literen i Sverige

I går kostet en liter bensin i Sverige kroner 18,59. I Norge lå prisen omtrent ti kroner høyere. En liter diesel kostet kroner 23,50 i Sverige, og rett under tretti kroner i Norge. Dette er absurd.

Sverige produserer ikke en eneste desiliter olje. Norge er Europas største olje- og gassprodusent. Grunnen til den enorme prisforskjellen er lavere avgifter og lavere krav til biodrivstoffinnblanding i Sverige. Pumpeprisene i Norge skyldes politikk på villspor.

For hver liter bensin du kjøper fra pumpen på bensinstasjonen er avgiftene slik; CO₂ avgiften er 3,80 kroner, og veibruksavgiften er 3,77 kroner. Disse avgiftene er faste.

Samtidig kommer moms som er 25 prosent av utsalgsprisen inkludert avgiftene. Det innebærer en avgift på avgiftene.

I tillegg til veibruksavgiften på drivstoff krever stat og kommuner bompenger fra bilistene. Staten karrer til seg med begge hender. Dersom du for eksempel kjøper bensin til 25 kroner literen på en bensinstasjon, så er fem kroner av dette moms. Samtidig betaler du totalt 7,57 kroner i avgifter.

Statens inntjening blir 12,57 kroner per liter. Med andre ord går litt over halvparten av hva du betaler på pumpen rett i lommen på den allerede styrtrike norske Staten.

Les også: Rentehevingen er Jens Stoltenberg sin skyld

Staten tar halvparten av pumpeprisen

For diesel er regnestykket nokså likt. CO₂ avgiften et litt høyere med 4,42 kroner literen, og veibruksavgiften litt lavere med 2,28 kroner literen. Til sammen forsyner Staten seg med 6,70 kroner før momsen på 25 prosent. Med en diesel pris på 25 kroner literen går 11,70 kroner, eller litt under halvparten, til Staten.

Det store problemet i Norge er at vi har en altfor stor stat med altfor mange penger i et altfor lite land. I stedet for å fordele oljeformue og oljepenger til folket som er rette eier, har norske politikere valgt å akkumulere dem på Statens hånd, og under politisk styring.

Norske politikere har de siste tjue årene vist at de ikke har maktet oppgaven.

Politikerne våre gir inntrykk av at de vet bedre enn folket hva som er i folkets interesse. Dette er både provoserende og nedlatende. Dessuten er det feil. I demokratiet vet folk best.

Les også: Dette kan du ikke holde hemmelig, Støre

Konsekvensene av villet norsk politikk er alvorlige. Politikerne våre kjøper stemmer med våre oljepenger. Slik går stadig flere oljekroner til offentlig sløsing og investeringer som ikke bidrar til økt produktivitet.

Resultatet er en ellevilt ekspansiv finanspolitikk samt lønns- og prisspiral.

I 2026 forsyner Støre-regjeringen seg med 580 milliarder oljekroner for å saldere statsbudsjettet. Jeg ser at Finansdepartementet kaller budsjettimpulsen «nøytral». Derfor er det interessant at finansminister Stoltenberg hevder at vedtaket om midlertidig kutt i avgiftene på bensin og diesel vil virke inflasjonsdrivende.

Vedtaket koster om lag seks milliarder kroner, eller én prosent av regjeringens samlede oljepengebruk inneværende år.

Inflasjonsdrivende? Pøh!

Avgiftskuttet tjenes inn på fire dager

For hver dag oljeprisen ligger på minst 100 dollar fatet tjener den norske Staten 1,33 milliarder kroner eller mer. Pengene opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i går ga tilbake til folket, tar det altså fire dager for Staten å tjene inn. Inndekningen er enkel, og ingen rammes.

I strupen på Stoltenberg: – Ja eller nei?

Norge trenger snarlig skatteforlik

Når Staten har alle pengene, må Staten også finne seg i å ta en større risiko. I går tok Stortinget konsekvensen da det vedtok kutt i drivstoffavgiftene.

Det er et alvorlig tankekors at tilstanden i privat sektor i Norge er så dårlig at en økning i oljeprisen fra 65 til i overkant av 100 dollar fatet krever ekstraordinære tiltak.

Som økonom mener jeg et snarlig skatteforlik mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre er å foretrekke fremfor kortsiktige reparasjoner. Forliket må fjerne all formuesskatt, og gjøre det langt mer lønnsomt å arbeide enn å gå på Nav. Og det haster. Forliket må få konsekvens for statsbudsjettet for 2027.

Bortreist på ubestemt tid

En slik prosess forutsetter at Norge har en statsminister, og en regjering som klarer å samarbeide med Stortinget. Men det har vi ikke. Vi har Støre, og han er som kjent bortreist på ubestemt tid.

© Nettavisen