Hans Geelmuyden

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Her er det mye å velge mellom.

Etter lang betenkningstid er mitt svar vedtaket om å elektrifisere Melkøya.

Tidlig på nittitallet var vi fem venner som stiftet European Green Table.

Formålet med stiftelsen var å hjelpe markedene å spille en rolle i det som i dag heter «det grønne skiftet». På stiftelsens årsmøte i september i fjor ble vi enige om å analysere regjeringens vedtak fra 8. august 2023.

6. februar i år presenterte vi «Melkøya-notatet».

Vi har brukt stiftelsens egne midler, og har ingen annen interesse av arbeidet enn samfunnsinteressen.

Konklusjonen på analysen viser at regjeringens vedtak om å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya, med fornybar energi, er urealistisk fordi:

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.

Arbeidet vårt viser at regjeringens vedtak er usedvanlig dårlig utredet, og at beslutningsgrunnlaget er svakt.

Resultatet kan bli at innbyggere, næringsliv og offentlig sektor i Troms og Finnmark fra 2030 risikerer økt årlig strømregning på 5,6 milliarder kroner.

Alle tall og konklusjoner er åpent tilgjengelig på stiftelsens hjemmeside.

Verken Energidepartementet, NVE eller andre underliggende etater har enten ikke hatt vesentlige innvendinger mot konklusjonene, eller brydd seg.

I utgangspunktet var alt i sin skjønneste orden på Melkøya.

Equinor produserte en skipslast LNG hver sjette dag. En last tilsvarer en kraftmengde på omtrent 1 TWh.

Problemet var at anleggets gasskraftverk slapp ut 850–000 tonn CO₂ hvert år, eller 1,7 prosent av Norges samlede utslipp på 48,9 millioner tonn i 2023.

Oljeselskapene hadde lenge presset for å elektrifisere fra land.

Men konsekvensene for et svært sårbart kraftsystem i Nord-Norge ble aldri utredet.

Hvordan kommer man frem til en så dårlig beslutning?

Innimellom er det morsomt å forestille seg hvordan politikk blir til.

Jeg ser for meg dette hendelsesforløpet:

Etter krigsutbruddet i Ukraina i februar 2022 eksploderte energiprisene.

Med ett ble det ubehagelig å være norsk statsråd ute i den store verden. De ble skjelt ut for å være «krigsprofitører».

Statsråder er sartere enn du tror, og vel hjemme kan det hende en av dem spurte om olje- og gassprodusenten Norge kunne grønnvaske seg?

For en regjering som er avhengig av å oljedope økonomien var det helt uaktuelt å redusere produksjonen av olje og gass.

Da var det billigere å late som vi kunne produsere grønn olje og gass.

Ideen er selvfølgelig bare tøv.

Grønn olje og gass er i likhet med norsk klimapolitikk en illusjon.

− Hva er Norges største punktutslipp av CO₂?, kan det hende en av statsrådene spurte.

Departementet svarte Mongstad, som slipper ut 1,8 millioner tonn CO₂ årlig.

Melkøya følger et lite stykke bak.

− Men hvor i himmelens navn er Melkøya?, spurte en av statsrådene.

Norske statsråder er oftere på internasjonale møter rundt om i verden enn de er i Finnmark, så de ble beroliget av svaret.

De innstilte på å jobbe videre med ideen om å elektrifisere Melkøya.

Neste steg i prosessen var å kontakte Equinor som er operatør for Snøhvit-lisensen.

Equinor, der den norske staten eier 67 prosent, har selvfølgelig samme mål som sin største eier om å kutte i CO₂-utslippene.

De likte ideen.

− La oss se på det, svarte de.

På interne møter forsto Equinor at regjeringen var desperat.

Den pratet mer enn den handlet i klimapolitikken, og hadde nesten ikke kuttet utslipp etter at den tiltrådte i oktober 2021.

− Nå kan vi stille steinharde krav, tenkte Equinor. Uten oss kan jo ikke ideen realiseres.

Etter en tid kom Equinor tilbake med sin bestilling til regjeringen:

Gasskraft skulle erstattes med vindkraft, Statnett måtte akselerere utbygging av nett i Troms og Finnmark, Statnett måtte la Equinor snike i køen for å få nettilgang, og Staten skulle ta over ansvaret for drifting av gasskraftverket på Melkøya, med tilhørende CO₂-utslipp, i fall det ville være behov for balansekraft etter 2030.

Nå var det bare ett hinder igjen på veien; det hersens Stortinget.

I uke 16 i april i fjor ble følgende vedtak enstemmig besluttet:

«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av om fangst og lagring (CCS) av CO₂ kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir redusert».

Partiene på Stortinget ba regjeringen bruke Gassnova som uavhengig utreder.

Regjeringen vendte det døve øret til, og fikk i stedet svaret den ønsket fra Sokkeldirektoratet.

Slik oppsummerte næringsminister Jan Christian Vestre vedtaket i NRKs «Politisk kvarter» klokken 07.45 den 25. september 2023:

«…….Melkøyavedtaket er et industrielt og klimamessig kinderegg. Det bringer 13 milliarder i investeringer til en landsdel som trenger det. Det bidrar til at landsdelen får et større kraftoverskudd etter elektrifiseringen enn før, og det er norgeshistoriens største klimakuttprosjekt på 850.000 tonn CO₂. Så bruker vi litt lengre tid og vi sier at Equinor må være forberedt på å holde gasskraftverket i drift to år lenger nettopp for å være trygg på at vi får nok ny fornybar kraft inn på nettet. Et godt politisk kompromiss, godt håndverk og viser at sjefen vår Jonas kan styre landet på en skikkelig og ordentlig måte og ivareta mange tanker i hodet samtidig».

Jeg takker Vestre for interessant innblikk i statsministerens mentale tilstand, og spør næringsministeren hvordan han definerer «kinderegg»?

Er det et kinderegg å ta et godt prosjekt som forlenger levetiden på Snøhvitfeltet, og blande det med en dårlig idé om å elektrifisere Melkøya?

Kunne forlengelsen ha vært bedre sikret med videreføring av gasskraft med CCS løsning?

Og hvis vi ikke skal bruke CCS på Melkøya, når da?

Eller er «kinderegg» en løsning som er enkel for Equinor og ekkel for en hel landsdel.

QOSHE - Elektrifisering av Melkøya: Et fantasifoster - Hans Geelmuyden
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Elektrifisering av Melkøya: Et fantasifoster

9 41
02.03.2024

Hans Geelmuyden

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Her er det mye å velge mellom.

Etter lang betenkningstid er mitt svar vedtaket om å elektrifisere Melkøya.

Tidlig på nittitallet var vi fem venner som stiftet European Green Table.

Formålet med stiftelsen var å hjelpe markedene å spille en rolle i det som i dag heter «det grønne skiftet». På stiftelsens årsmøte i september i fjor ble vi enige om å analysere regjeringens vedtak fra 8. august 2023.

6. februar i år presenterte vi «Melkøya-notatet».

Vi har brukt stiftelsens egne midler, og har ingen annen interesse av arbeidet enn samfunnsinteressen.

Konklusjonen på analysen viser at regjeringens vedtak om å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya, med fornybar energi, er urealistisk fordi:

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.

Arbeidet vårt viser at regjeringens vedtak er usedvanlig dårlig utredet, og at beslutningsgrunnlaget er svakt.

Resultatet kan bli at innbyggere, næringsliv og offentlig sektor i Troms og Finnmark fra 2030 risikerer økt årlig strømregning på 5,6 milliarder kroner.

Alle tall og konklusjoner er åpent tilgjengelig på stiftelsens hjemmeside.

Verken Energidepartementet, NVE eller andre underliggende etater har enten ikke hatt vesentlige innvendinger mot konklusjonene, eller brydd seg.

I utgangspunktet var alt i sin skjønneste orden på Melkøya.........

© Nettavisen


Get it on Google Play