Lavere avgifter går ikke til de som sliter |
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nationen): I usikre tider, der folk og bedrifter sliter, blir det hjelpebonanza på Løvebakken: Vi må gjøre noe!
Under pandemien, da folk trakk seg tilbake til sofaen og sparte penger, øste Stortinget ut milliarder til foretak med stor omsetningssvikt, støttet arbeidsgivere som tok permitterte ansatte tilbake, og ga utsatt skatt og avskrivinger verd 68 milliarder (2024-anslag) til olje- og gassnæringen. Det kom lånegarantier og støtte til kultur og idrett.
Nå er det folk flest som skal hjelpes. For har det ikke blitt dyrt å fylle tanken? Blir ikke varene som må fraktes til Gjøvik og Gryllefjord kostbare å få fram?
Drivstoffavgiftene er høye i Norge. Med en topografi og en bosetting som krever bruk av fossilt drivstoff, er de samlede kostnadene for folk og næringsliv lovlig høye. Selv SV bryr seg om pumpeprisen – selv om partiet vil ha den ned gjennom å regulere bensinselgernes avanse, ikke redusere statens avgiftsinntekter.
Les også: Avgjør strømprisene, men hysjes ned
Avgifter er omstridt på flere vis. For mange i Senterpartiet, Frp og Rødt er avgifter en pest og plage for vanlige folk, for folk i distriktene og for folk som sliter med å få endene til å møtes. For mange i MDG, SV og Ap er avgifter en effektiv måte å påvirke folks atferd på – en måte som er lønnsom for staten.
Begge syn har gode argumenter. Det er de som har minst som bruker mest av sin disponible inntekt på å betale avgifter. Samtidig er det ikke slik at lavere avgifter alltid er bra. Særlig ikke om målet er effektiv omfordeling.
De nær sju milliardene som hittil er vedtatt som redusert drivstoffavgift, kommer i utgangspunktet drivstoffselgerne til gode. Det er langt fra sikkert at disse lar hele avgiftskuttet gå videre til kundene.
Også innbyggere uten fossilbil merker de høye drivstoffprisene, i form av økt transportkostnad i varekjedene, og høyere produksjonskostnader for mange varer. Men hvis forbrukerne skal få full glede av avgiftskutt, må de passere ubeskåret både gjennom drivstoffbransjen, transportbransjen og produsentleddet. Det er det liten grunn til å tro at skjer.
Lavere avgifter går ikke først og fremst til folk og bedrifter som sliter. De går i stor grad til folk og firmaer som har råd til å betale.
I en mye delt artikkel i E24 kritiserer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen fokuset på avgiftskutt som meningsløst og urasjonelt. Han peker på at storparten av avgiftskuttene havner hos de rike, som bruker mest på drivstoff og mat.
Hvorfor skal mange av avgiftskuttene – som betyr reduserte inntekter for staten – gå til folk som slett ikke har problemer med å kjøpe diesel til 28 kroner literen eller melk til 25 kroner literen? Er ikke det … sløsing? Sånt som Frp pleier å avsky?
Hvor er skattelettene? spør Andreassen. Særlig Frp burde lytte.
For er det ikke noe … stalinistisk, å si til folk at «nå skal vi hjelpe deg med 16 milliarder til billigere DIESEL»? Hvorfor ikke gi de 16 milliardene som skattelette, og la deg og meg bruke pengene på hva vi vil? Drivstoff, mat, klær, ny sykkel, hva som helst?
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil stadig kutte momsen på kjøttdeig og kaviar, grøt og gåselever. I en debatt på NRK i mars var finansminister Jens Stoltenberg kritisk til foreslått matmomskutt på 16 milliarder: Om vi først skal bruke en slik sum på dyrtida, hvorfor ikke bruke den på en treffsikker måte?
– Gjør det, gjør det, gjennomfør det, ropte jeg i sofaen: Skattekutt, økte sosialhjelpssatser, hva som helst som går til dem som har minst. Som dere alle snakker om å hjelpe.
Problemet er at de som har minst, ikke er særlig mange. Ikke stemmer de særlig mye heller. Men når Trygve Slagsvold Vedum snakker om dieselen som selve hjerteblodet ute i landet, forstår riktig mange av oss at jo, diesel betyr noe.
Les også: Da er det bevist: Avgiftskuttet var bare tull
Vanlige folk som sitter i en fossilbil jevnlig, vil ikke oppleve at staten ødsler penger på dem nå. De vet at staten fortsatt tjener i hodet og bakenden på dieselen eller bensinen de kjøper.
Noe av det mest positive med avgiftsslaget før påske var at et gammelt, men i Norge ubrukt verktøy ble trukket fram igjen. Både MDG og Ap snakket om å gjøre slik staten Alaska brukte å gjøre: Sende en sjekk til folk. Lik kroneutbetaling til alle, fattig som rik.
Dersom 16 milliarder betales ut flatt til alle, blir det over 3000 kroner inn på konto per person.
Det vil ganske mange synes er greit, framfor lavere pris på diesel de ikke kjøper, og matmomskutt de må dele med rikinger og lønnsomme bedrifter.