I norsk presseetikk er det en lang tradisjon for å være forsiktig med å omtale selvmord og selvmordsforsøk. Pressens etiske regelverk, som vi er forpliktet til, slår fast at vi skal vise hensyn til de som er direkte berørt.

De fleste norske redaktører har også en ryggmargsrefleks om å skille mellom det som er private forhold og det som har offentlig interesse. Det var trolig årsaken til at de fleste ansvarlige redaktører skjermet Thorbjørn Jagland for omtale da han ble innlagt på sykehus. Innleggelsen kom som følge av belastningen i kjølvannet av avsløringene av Jaglands kontakt med Jeffrey Epstein.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

For fjorten dager siden ble Thorbjørn Jagland fotfulgt av et samlet pressekorps, da Økokrim ransaket leiligheten hans på Frogner. Det er fortsatt tidlig i etterforskningen og politiet er langt fra å ta ut en eventuell tiltale. Jagland, som alle andre skal sees på som uskyldig til det motsatte er bevist, har sagt at han vil bidra til å opplyse saken.

De samme mediene som har kjørt Thorbjørn Jagland fra skanse til skanse i avsløringer om Epstein-filene, klarer samtidig å vise ansvar i omtalen av en person i dyp krise.

Det alternative mediet iNyheter publiserte en påstand om at Thorbjørn Jagland hadde forsøkt å ta sitt eget liv og at pressen hadde inngått en avtale om ikke å omtale det, basert på informasjon fra «en bunnsolid kilde».

Den første påstanden blir avvist av Thorbjørn Jaglands advokat, den andre er ren løgn.

Her kan du lese advokatens redegjørelse: Innlagt som følge av belastningen

Nå er den tilbakevistse påstanden om selvmordsforsøk spredt til millioner av lesere på sosiale medier, og til redaksjonelle medier over hele verden.

I neste omgang blir den tilbakeviste påstanden om selvmordsforsøk og den løgnaktige påstanden om at pressen hadde inngått en taushetsavtale, brukt i en slags kampanje på sosiale medier mot landets redigerte medier - altså de mediene som faktisk har avslørt sakene om den tidligere statsministeren og generalsekretæren i Europarådet.

Narrativet forsterkes av løgnen om en «taushetsavtale» mellom utvalgte redaktører og Thorbjørn Jaglands advokat.

En sladrekjerring kan spre «bombesikre» rykter fordi de har hørt det.

Bevisbyrden ligger hos ryktesprederen

Advokat Anders Brosveet i Elden Advokatfirma tilbakeviser iNyheters påstander og oppfordrer mediene til å ikke bidra til ytterligere spredningen av den uriktige påstanden om selvmordsforsøk.

En anerkjent advokat bundet av strenge regler om god advokatskikk sier altså at det ikke er korrekt at Thorbjørn Jagland har forsøkt selvmord.

På motsatt side står iNyheters såkalte «bombesikre kilder» og det alternative mediets febrilske forsøk på å rettferdiggjøre at de har skrevet noe de ikke kan dokumentere, mens de blir dreve fra skanse til skanse, Advokat Anders Brosveet kaller det «et av de groveste presseetiske overtrampene jeg har opplevd».

Nettavisen har ikke førstehånds kilder på at iNyheters udokumenterte påstand om selvmordsforsøk er riktig.

Vi hadde derimot sikre kilder på at Thorbjørn Jagland var akuttinnlagt, og for oss ble den etiske avveiningen om akuttinnleggelsen hadde allmenn interesse og burde omtales, eller om vi skulle la det ligge av hensyn til Thorbjørn Jaglands livskrise,

Her er noen av årsakene til at Thorbjørn Jagland mener at iNyheter er ansvarlig for et grovt presseetisk overtramp;

iNyheter har presentert en svært alvorlig påstand om selvmordsforsøk uten dokumentert og verifisert kildegrunnlag, samtidig som den sentrale motparten (Jaglands advokat) benekter påstanden direkte.

Presseetiske normer krever særlig varsomhet med sensitive helseopplysninger, og det er ikke opplagt at saken er av allmenn interesse i en slik grad at den veier opp mot personvernhensyn.

Påstandene om en redaksjonell «taushetsavtale» er løgn, og den omtalen iNyheter gir kan bidra til feilinformasjon og undergrave tillit til presseetikken.

Offentlig interesse vs. privat helse

Ifølge Vær Varsom-plakaten (VVP) er pressen forpliktet til å vurdere hva som er av allmenn interesse og opptre med varsomhet overfor personlige og private forhold.

VVP slår fast at pressen skal informere om det som skjer i samfunnet, men også ivareta respekt for privatliv og integritet til enkeltpersoner, spesielt når det gjelder helseopplysninger.

Opplysninger om noens helse og psykisk tilstand regnes som sensitive opplysninger, som normalt skal behandles med stor varsomhet og respekteres i henhold til taushetsplikt og personvernprinsipper.

Når en medieaktør altså omtaler en psykisk krise eller angivelig selvmordsforsøk, forsterkes behovet for å vurdere både faktagrunnlagets pålitelighet og hvilken allmenn interesse som faktisk begrunner publisering. At medier skal vise hensyn, gjelder spesielt når en person er direkte berørt og på et tidlig tidspunkt.

At mange har lyst til å lese noe, ikke er det samme at det har allmennhetens interesse. Der går egentlig skillet mellom en sladrekjerring og et redaksjonelt medium.

Usikre kilder og alvorlige påstander

Påstander om selvmordsforsøk er ekstreme opplysninger som krever både sikre kilder og særlig dokumentasjon (for eksempel offentlig bekreftelse eller samtykke fra vedkommende/representant). iNyheter formidler dette ut fra én anonym kilde, uten offentlig verifisering eller advokatens bekreftetde versjon.

Sykefravær ikke relevant for straffesaken

Thorbjørn Jagland er pensjonist og har ikke formell stilling som statsråd eller folkevalgt. Hans sykefravær påvirker ikke Økokrims etterforskning, og da mangler pressetiske grunner for å skrive om hans private helse, med mindre det har direkte og dokumenterbar betydning for offentlighetens forståelse av en samfunnsaktuell sak.

Journalistisk dekning av selvmord og psykiatrisk krise kan ha imitasjonseffekter og skade personer som sliter med psykisk helse, samtidig som det kan gi en ytterligere påkjenning i en livskrise. Veiledere og diskusjoner om dekning av selvmord understreker behovet for ansvarlig og forsiktig omtale, med klar vurdering av om det tjener allmennhetens rett til informasjon eller ikke.

Hva gjorde Nettavisen?

Nettavisen fikk et tips fra en god kilde som fortalte om Thorbjørn Jaglands innleggelse. Vi undersøkte saken og fikk verifisert at den tidligere Ap-lederen faktisk var blitt akutt innlagt med alvorlige helseproblemer.

Hadde Thorbjørn Jagland vært statsminister eller sittet i en stilling der fravær var relevant, ville vi skrevet om innleggelsen.

Norsk presse skrev om daværende statsminister Kjell Magne Bondeviks innleggelse, men skjermet konkrete helseopplysninger. Og hadde Jonas Gahr Støre blitt innlagt, ville vi skrevet om det. Rent hypotetisk ville det også vært vesentlig sterkere allmenne hensyn for å publisere mer nærgående helseopplysninger fordi det ville vært relevant for en sittende statsminister.

Men Thorbjørn Jagland er pensjonist. Om han er på sykehus eller hjemme har liten betydning for etterforskningen, ettersom han kort tid i forveien faktisk hadde stilt seg til rådighet for Økokrim.

I avveiningen av om sykehusinnleggelsen var viktig, eller om andre hensyn var viktigere, så valgte jeg som ansvarlig redaktør å la være å omtale innleggelsen. Det er en beslutning jeg står for. Den er ansvarlig, overveid og den er ikke en del av en avtale med noen.

I Nettavisen er redaktøren suveren til å ta en slik beslutning. Jeg konfererer heller aldri med eiere, redaktørforeninger eller andre utenforstående når jeg tar en slik beslutning - uansett om den handler om å publisere noe kontroversielt, eller la være. De er det som er å redigere, altså kjernejobben til en redaktør.

Hva lærte vi av Tore Tønne-saken?

Nå er det over 20 år siden tidligere statsråd Tore Tønne tok sitt eget liv etter å ha blitt tiltalt av Økokrim, og etter vedvarende pressedekning. Den gang dukket begrepet «det totale mediepresset» opp - altså en situasjon der hvert medium tar egne beslutninger, men totaliteten blir for krevende for personen som omtales.

Det hender jevnlig at noen tar kontakt med ett eller flere medier for å påvirke hvordan vi dekker en sak. Det hender også at folk truer med å ta sitt eget liv. Slike samtaler har norske redaktører hele tiden fordi publikum har tillit til oss.

Svært ofte tar vi redaksjonelle beslutninger på tross av press. Men å ha slike åpne kanaler er viktig. Vi må kunne stå i beslutninger, og beslutningene blir bedre desto mer informasjon vi bygger dem på. Slik det også er viktig at mediene kan ha bakgrunnssamtaler og tillit til at vi beskytte rfortrolige kilder.

Jeg har ingen sympati for forholdene som avsløres om hvordan Thorbjørn Jagland ser ut til å ha fått økonomiske fordeler av sine politiske verv, og det faktum at han er siktet og mistenkt for grov korrupsjon. At han får sterkt søkelys, er helt naturlig ut fra hans tidligere posisjoner som leder av Arbeiderpartiet, statsminister i Norge, leder i Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet.

Den etterforskningen må fortsette, og mediene kan ikke frede Thorbjørn Jagland fra nye Epstein-avsløringer.

Men vi må ikke miste alle prinsipper i blodtåken.

Enhver er uskyldig inntil noe annet er bevist. Enhver har rett til å forsvare og forklare seg.

Det er fullt mulig å kombinere kritisk pågående journalistikk med et minimum av empati og hensyn for noen som åpenbart er i en dyp og eksistensiell krise.

Det forstår alle, men ikke sladrekjerringene.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.

© Nettavisen