Vi nærmer oss mars. Snøen smelter, sola titter frem – og skattyterne aner fortsatt ikke hva de skal betale i boligskatt i 2026.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Mange borgerlige velgere pustet lettet ut da Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg tok over for Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum som finansminister under Jonas Gahr Støre.

Men regjeringen som lovet forutsigbarhet, har gjort skattesystemet til en form for nasjonal rebusløp. Førstepremien er vissheten om at du betaler mer enn du trodde. Trøstepremien er at ingen helt vet hvor mye.

Da Finansdepartementet la frem sitt nye takstsystem for boliger, var løftet at det ikke skulle gi høyere formuesskatt totalt sett.

Etter noen uker med oppslag der enkeltpersoner fikk opptil 70.000 mer i skatt over natten, kom sannheten på bordet: Hvis vi også regner inn effekten på kommunenes eiendomsskatt, gir de oppskrudde boligtakstene nærmere en milliard kroner mer i skatt.

Det er i seg selv en prestasjon. I privat sektor kalles slikt «vesentlig avvik». I finanspolitikken kalles det «anslag».

Regjeringen har sagt at skattyterne skal kompenseres. Hvordan? Det vet vi ikke. Når? Det vet vi ikke. Hvor mye? Det vet vi i hvert fall ikke.

Og i disse dager mottar skattyterne nye skattesedler for boligskatten uten at satsene er justert ned som lovet.

Les mer: Formuesverdi av boligen din i skattekortet

Danske sosialdemokrater følger etter

Siste nytt fra det danske Folketinget er at Arbeiderparties søsterparti, Socialdemokratiet, sysler med planer om å øke boligskattene eller innføre en formuesskatt etter mønster av Norge.

Det har skapt en stor konflikt inn mot valget, og partilederen for Liberal Alliance, Alex Vanopslagh, mener at valget står mellom dem som vil dyrke smålighet, misunnelse og stagnasjon - eller storsinn, velstand og vekst.

Berlingskes økonomikommentator, Thomas Bernt Henriksen, har også hørt rykter om at Socialdemokratiet vil går videre til det han kaller det neste misfosteret, nemlig å gjeninnføre formuekatt på de rikeste, skriver han i en kommentar.

Skattepolitikk som overraskelsesfest

Arbeidsgiveravgiften over 750.000 kroner kom over natten. Bedrifter våknet til en ny virkelighet der lønn plutselig hadde fått en ekstra hale. Ingen overgangsordning. Ingen forsiktig innfasing. Bare en pressemelding og en ekstra regning.

Grunnrenteskatten på havbruk ble innført med tilbakevirkende kraft. Det er en spennende juridisk øvelse: Først tar du beslutningen, så går du tilbake i tid og later som om den alltid har vært der. Tidsmaskin som provenyverktøy.

Så fikk vi «skattelotteriet» for 100.000 lavinntektsytere – en ordning så uforutsigbar at selv Norsk Tipping ble misunnelig. Noen vant. Noen tapte. Reglene var omtrent like oversiktlige som et kuponghefte fra 1997.

Studielånsordningen ble plutselig differensiert etter kommunegrenser. Bor du på riktig side av skiltet, får du avskriving. Bor du 300 meter unna, får du en klapp på skulderen. Geografi som sosialpolitikk, levert med GPS-presisjon.

Strømstøtten? Den har vært frem og tilbake oftere enn en pendler på Østfoldbanen. Først makspris, så prosent, så tak, så nytt tak, og nå fastpris. Det eneste som har vært stabilt, er usikkerheten.

Men boligskatten slår alt.

Formuesverdiene på bolig er selve fundamentet for både statlig formueskatt og lokal eiendomsskatt. Mange kommuner lener seg på statens takstsystem. Når staten bommer, bommer kommunene. Når staten er i villrede, er kommunene i blinde.

Likevel er vi altså i ferd med å gå inn i mars uten at skattyterne vet hvilke regler som gjelder for 2026.

Skatt skal i utgangspunktet være kjedelig. Forutsigbar. Stabil. Noe man kan planlegge etter.

I stedet får enkelte pensjonister med store nedbetalte boliger skattesjokk. Enkelte klarer ikke å betale regningen, og må selge unna huset de har bodd i hele sitt voksne liv, og nedbetalt bit for bit.

Jakten på den forsvunne diamant

Hvor Jens Stoltenberg befinner seg i boligsskatt-saken, er uvisst Det minner litt om brettspillet Jakten på den forsvunne diamant.

Snart er Jens Stoltenberg på bokturne, snart blir det kjent at han har tiltrådt vervet som leder for Sikkerhetskonferansen i München.

Det er imponerende, men samtidig sitter norske boligeiere og lurer på hva som egentlig skjer med boligtaksten, formuesskatten og eiendomsskatten som angivelig skal kompenseres noe.

Jakten på den forsvunne diamant handler om å få tak i «Afrikas stjerne». Det går ut på å snu brikker, bruke penger strategisk og unngå røvere. Ikke helt ulikt spillet for norske boligeiere som vil ha svar fra finansministeren.

Den forsvunne diamant

«Den forsvunne diamant» (finsk: Afrikan tähti) er et klassisk brettspill fra 1951 designet av Kari Mannerla, der spillere reiser gjennom Afrika for å finne den legendariske diamanten «Afrikas Stjerne». Målet er å være førstemann til å bringe diamanten til Kairo eller Tanger, ved å snu brikker, bruke penger strategisk og unngå røvere.

Regnefeil eller system?

Da regjeringen presenterte nye takstregler, var budskapet at dette skulle gi riktigere og mer rettferdige verdier. I stedet fikk vi en bom på nær en milliard kroner i samlet proveny.

Og når staten først bommer, er det ikke staten som betaler. Det er skattyterne. Og når kompensasjonen er lovet, men ikke forklart, er det vanskelig å kalle det annet enn boligskatt-bingo.

Kanskje blir det reduksjon i sats. Kanskje blir det justering i bunnfradrag. Kanskje blir det en teknisk justering som ingen forstår, men alle merker. Det er slett ikke sikkert at de som fikk de største sjokkene, også får de største kompensasjonene.

Et minimum av respekt

Skatt er politikk. Det skal være uenighet om nivået. Men det bør ikke være uenighet om selve regnestykket.

Når nye skatter innføres over natten, når tilbakevirkende kraft brukes som virkemiddel, når ordninger ligner lotterier, og når anslag bommer med ni nuller – da er det ikke bare skattenivået som er problemet.

Nå haster det å få klarhet i boligbeskatningen. Ikke fordi boligeiere er en særinteresse. Men fordi forutsigbarhet er selve bærebjelken i et skattesystem.

Mars nærmer seg. Skattesedlene sendes ut som enda et lodd i regjeringens pågående skattebingo.

Tre på rad, og du vinner usikkerhet.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.

© Nettavisen