Venstre-leder Guri Melby og presseorganisasjonene har kjempet en ensom kamp for å innføre et lobbyregister i Norge.

Nå har stemningen snudd med Epstein-filene, og det burde være åpenbart at offentligheten får innsyn i påvirkningen ulike interessegrupper og PR-rådgivere har på milliardbevilgninger og andre politiske vedtak på Stortinget og i regjeringen.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Avsløringene av de økonomiske gavene den dømte sexovergriperen Jeffrey Epstein ga til norske toppolitikere og diplomater, har sendt sjokkbølger inn over norsk offentlighet.

Saken hadde ikke blitt avslørt uten offentliggjøringen av Epstein-filer. Da ville vi ikke hatt innsyn i det kyniske spillet med vennetjenester, nettverk og politisk påvirkning.

Ap-nettverket rundt Terje Rød-Larsen

Her bor Rød-Larsen: Koster 9200 i døgnet

Stemmer teller, ressurser avgjør

At sterke interessegrupper har et sugerør i statskassen, er ingen ny innsikt. Allerde på 1960-tallet beskrev landets fremste statsviter, Stein Rokkan, hvordan det norske valgdemokratiet blir utfordret av interessegrupper som er innvevd i byråkratiet og politikken.

«Stemmer teller, men ressurser avgjør», er den berømte påstanden fra Stein Rokkan.

For å motvirke det Stein Rokkan kalte korporativ pluralisme, altså et vell av interessegrupper tett koblet inn mot politikere og byråkrati, trengs innsyn. Velgerne må få vite når politiske vedtak åpenbart er påvirket av lobbyister.

Regjeringsapparatet er viktigst

Mye av debatten om lobbyregister gjelder Stortinget, og et krav om at de 169 representantene har offentlig møtebok og lar velgerne få se dem i kortene. Et slikt lobbyregister må også gjelde digital kommunikasjon.

Men like viktig som Stortinget er det at også de rundt 100 politikerne som sitter i regjeringens politiske ledelse omfattes av lobbyregisteret - altså statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere (stort sett er det en rådgiver per statsråd).

Et eksempel er statssekretær Sissel Kruse Larsen. Hun er statssekretær hos finansminister Jens Stoltenberg, og er familiært og økonomisk tilknyttet landets største aktører innen politisk påvirkning, nemlig selskapet Paritee, som eier både Geelmuyden Kiese og Kruse Larsen - og som selger kommunikasjonstjenester for 150 millioner kroner i året.

Et lobbyregister vil få frem i lyset kontakten selskaper som Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen og First House (som har mange eks-politikere) har med den politiske ledelsen i departementene og på Stortinget på vegne av sine klienter.

Det betyr ikke at politisk påvirkning er et onde i seg selv. Men virksomheten må ut av skyggene, og det beste søkelyset kommer gjennom åpne kundelister og lobbyregister hos politikerne. De siste dagers avsløringer har vist at selv ikke en erfaren politiker som Espen Barth Eide er helt stø i habilitetskapitlet i Håndbok for politisk ledelse.

Sikrer oss ikke mot juks

Et hyppig brukt motargument mot lobbyregister er at det er lett å omgå, og at kontakten mellom klienter, PR-rådgivere og politikere da kan foregå i kulissene. Det er riktig, men da velger man aktivt å bryte et regelverk og tar en risiko siden det alltid er en motpart.

En annen innvending er at det skaper en stemning av mistenksomhet og er et utilbørlig inngrep i politikernes hverdag. Da er det verdt å minne om hvilke regler de samme politikerne har gitt meglerbransjen, som pålegges å tape hver eneste samtale med investorer.

Alle som har fulgt rettssaken mellom Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas har fått innsyn i en verden vi knapt hadde sett med press og trusler. Det innsynet har økt forståelsen for hvordan store konflikter i næringslivet blir håndtert av advokater og rådgivere.

Hva sier Høyre og Fremskrittspartiet?

Med avsløringene av nettverket til Arbeiderpartiets tidligere statsråd Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland er det ventet at Arbeiderpartiet nå vil støtte et lobbyregister.

Men det er spennende å se hvordan Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg.

Fremskrittspartiet har vært høyt på banen i Epstein-files og har stort sett styrt unna, mens Høyre har både Børge Brende og Ine Eriksen Søreide involvert.

Hvis Høyre skulle stritte imot et lobbyregister, så vil det bli oppfattet som at partiets møtepunkter med næringsliv og eiere ikke tåler dagens lys.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.

© Nettavisen