Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi liker å si at Norge er et land med små forskjeller. At vi er et samfunn der «alle kan være med».

Påsken pleide å være et bevis på nettopp det.

For hvem har egentlig råd til påskeferie i dag?

En familie som vil ta med barna i alpinbakken må være forberedt på en regning som løper løpsk.

Skikort, utstyr, mat og transport gjør at noen få dager fort koster mange tusen kroner. Ifølge omtale i blant annet DinSide kan heiskort alene komme opp i over 13.000 kroner for en familie på fire i de største anleggene.

Det er ikke lenger «vanlig».

Jonas Gahr Støre har gjort påsken til en klasseskille-maskin der barndomsminner må kjøpes på avbetaling.

Les også: Støre og Stoltenberg, skjerp dere

Finansierer ferie med kreditt

Når noe som tidligere var en felles tradisjon blir luksus, skjer det noe med hvordan folk tilpasser seg.

For dette handler ikke bare om hvem som faller utenfor. Det handler også om hvor mange som prøver å holde tritt – med penger de ikke har.

Tall viser at kredittkortbruken øker i høytider og ferier.

Samtidig vet vi at mange nordmenn finansierer ferie med kreditt, og tar med seg regningen videre lenge etter at ferien er over.

Ifølge Gjeldsregisteret øker kredittkortgjelden etter ferier, og mange utsetter betalingen.

Regningen forsvinner ikke.

Med renter. Med gebyrer. Og med en økonomisk bakrus som kan vare lenge etter at påsken er over.

Det samme skjer hvert år / Kan bli svært dyrt

Forbrukerrådet har advart tydelig mot nettopp dette: Kreditt kan bli svært dyrt, særlig dersom man bare betaler minstebeløp. Likevel skjer det samme hvert år.

Fordi presset er der.

Presset om å gi barna det samme som andre.

Presset om å ikke være den familien som blir hjemme.

Og da tar noen et valg som egentlig ikke er et valg: De tar påsken på kreditt.

Samtidig er forskjellene blitt umulige å overse.

De utspiller seg i klasserom etter klasserom når barna kommer tilbake etter ferien. Noen forteller om lange dager i bakken og hyttekos. Andre har ingenting å fortelle – fordi de ble hjemme.

Slik ser forskjeller ut i praksis.

Ikke i statistikker. Men i barns hverdag.

Les også: Gasspris-eksplosjon vil treffe norske hjem med full kraft

I ferd med å skli alvorlig ut

Påsken deler folk i to grupper: De som kan delta – og de som ikke kan.

Og i økende grad: De som har råd – og de som tar seg råd.

Det siste er kanskje det mest urovekkende.

For det skjuler hvor store forskjellene faktisk har blitt.

Når folk må bruke penger de ikke har for å henge med, er det et tegn på at noe er i ferd med å skli alvorlig ut.

Dette handler ikke om misunnelse.

Det handler om tilhørighet. Om press. Om forventninger.

Og om hva slags samfunn vi er i ferd med å bli.

© Nettavisen