Tidenes vinter-OL for Norge |
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg har plukket ut de ti øyeblikkene som jeg kommer til å huske best fra vinter-OL 2026 i Milano/Cortina.
Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.
Situasjonen for VM-dronningen fra Trondheim i fjor ble bokstavelig snudd på hodet. Ebba Andersson falt to ganger under stafetten. Det andre fallet var spektakulært. Et under at hun ikke skadet seg. Hun slo kollbøtte og ødela den ene skien. Andersson hinket videre på en ski, men den ødelagte skien i hånda. Trist. Det ble ingen kamp om stafettgullet. Nå falt Andersson også på 50 km, men vant gull!
9. Noe annet enn «symesterskapet»
Dette var stor idrett! Tenk, gull i både normal- og storbakke. Kjærkomment for norsk hoppsport som har slitt etter skidress-jukset i VM for ett år siden. Anna Odine Strøms oppvisning er gull verdt for omdømmet til hoppsporten.
Sander Eitrem vekket til live skøyteinteressen hos mange da han brøt 6-minuttersgrensen på 5000 meter. Sander var favoritt og innfridde. Stor idrett.
Men, mitt øyeblikk fra skøytebanen i OL kom på 1500 meter for kvinner. Ragne Wiklund i nest siste par gikk inn til ledelse med 1.54.15. Sisterunden av løpet til Antoinette Rijpma-de Jong ble ulidelig spennende, her kunne det faktisk bli gull! Men, det glapp. Med seks hundredeler. Det var for j…..
7. Sorg og fortvilelse
Atle Lie McGrath mistet sin morfar da OL ble åpnet. Til tross for sorgen kjørte Atle Lie McGrath storslalåm og slalåm for å ære han. Og hadde muligheten for gull i slalåm, men som sistemann ut i 2. omgang hektet han.
Les også: Et OL oppløst i tårer
Da fikk bunnløs fortvilelse utfolde seg. Han kastet........