Setter Iversen i en knipe |
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Norges Skiforbund skal ha bestemt seg for å møte løpere som takker nei til å være på landslaget med nei til å gå verdenscup og mesterskap.
Det forteller kilder i forbundet til meg.
Det kan bety en interessant vår når landslagene skal tas ut.
Våger noen å takke nei?
Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.
«Problemet» er Emil Iversen
Jeg kan allerede nå avsløre at Skiforbundet har minst en delikat sak på bordet.
«Problemet» er Emil Iversen.
Nå er det ikke Emil Iversen som sutrer denne gang.
Det er heller ikke pappen hans som klager.
Nei, Emil Iversen har gått så bra at han må få tilbud om landslagsplass.
Men, det betyr problemer.
Iversen har hatt en av sine beste sesonger etter å ha fulgt opplegget til Johannes Høsflot Klæbo. Og til NRK er Emil Iversen klar på at han legger opp dersom han ikke kan fortsette dette samarbeidet.
Klæbo er jo på landslaget, men er i en særstilling og gjør som han vil. Problemet melder seg fordi Emil Iversen som landslagsløper neppe får den samme friheten.
Det setter Emil Iversen i en knipe.
Og Skiforbundet i et dilemma.
Og det er bråk i vente.
For kilder i Skiforbundet røper at det kan få konsekvenser for de som takker nei til landslagsplass. I praksis betyr det at løpere kan bli nektet å gå verdenscup og mesterskap.
Tør Emil Iversen si nei til landslagsplass?
Les også: Kan bli en tikkende bombe
Løpere ønsker egne opplegg
At Skiforbundet nå strammer til er ikke overraskende. Og det er også til å forstå.
Landslaget skal jo samle de beste løperne, gi tilgang til felles treningsressurser, Olympiatoppen, medisinsk kunnskap, smøreteam og andre nødvendige støttefunksjoner.
Landslagene er også grunnmuren for sponsorinntekter til forbundet. Dersom flere av de beste velger å stå utenfor forsvinner forutsetningene for å opprettholde et landslag.
Derfor har også landslagsledelsen de siste årene strukket seg langt for å finne løsninger for løpere som ønsker egne opplegg.
Klæbo er nevnt. Kristine Stavås Skistad er landslagsløper, men trener ikke ett sekund med landslaget. Utfordringen er at hvis alle skal ha sine opplegg, hvor blir det da av landslaget som felles treningsarena?
I tilfellet Emil Iversen, så er han sportslig kvalifisert. Han er også svært viktig kommersielt for et herrelandslag som sportslig er helt supert, men som bortsett fra Klæbo er fattig på profiler.
Men, er det aksept blant de andre landslagsløperne at andre enn Klæbo får gjøre som de vil?
Les også: Svensk stjerne åpner for å forlate landslaget
Bør være et alvorlig signal
Samtidig med at jeg synes Skiforbundets holdning er forståelig, så lurer jeg på om den samme landslagsledelsen har forsøkt å forstå hvorfor løpere opplever private lag som minst like attraktive tilbud som landslaget.
Det må jo være en tankevekker det vi har sett denne sesongen med at flere ikke-landslagsløpere har lykkes svært så godt med selvstendige opplegg.
Når svært gode løpere fristes mer av private lag bør det være et alvorlig signal.
Ikke om at et landslag er feil. Men at den såkalte landslagsmodellen må utvikles.