Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Trener Gjert Ingebrigtsen nektes fortsatt trenerakkreditering til mesterskap. Begrunnelsen skal ifølge Norges Friidrettsforbund være «manglende vilje til samarbeid og samhandling».

I tillegg viser forbundet til saken der Ingebrigtsen ble dømt til 15 dagers betinget fengsel for kroppskrenkelse i fjor», skriver Nettavisen.

Egentlig ikke så mye å hisse seg opp for. Jeg regner med at Gjert Ingebrigtsen klarer å skaffe seg adgang til mesterskap via andre nasjoners forbund enn det norske.

Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.

Det er godt mulig at Norges Friidrettsforbund har grunnlag for å nekte å gi akkreditering til Gjert Ingebrigtsen. Men, spørsmålet om akkreditering må ikke handle om Gjert Ingebrigtsen. Det avgjørende må være at Narve Gilje Nordås ikke blir skadelidende.

Ingebrigtsen er jo trener for blant andre landslagsløper Narve Gilje Nordås.

Det er verre at det ikke ser ut til at Norges Friidrettsforbund har klart å rydde opp i forholdet mellom Gjert Ingebrigtsen og landslagsledelsen. Det betyr at vi kan få en ny sesong preget av bråk og krangling.

Det som virkelig uroer meg er at friidrettsforbundet lar denne konflikten få leve sitt liv. Friidrettsforbundet må se at støy går utover prestasjoner.

Jeg er kjent med at Gjert Ingebrigtsen har forsøkt å få en dialog med friidrettsforbundet for å finne en «kjøreplan», som gjør at Gjert kan gjøre en best mulig jobb for sin løper, Narve Gilje Nordås. Ingebrigtsen skal ikke ha nådd fram med sitt ønske.

Les også Anne Hafstad: Nora Haukland fortjener stor takk

Rammer norsk friidrett

Utgangspunktet for denne konflikten er jo at vår største stjerne, Jakob Ingebrigtsen, sønnen til Gjert, ikke ønsker å ha sin pappa i nærheten på stevner. Hvis Gjerts nærhet skaper uro så må det håndteres – av Friidrettsforbundet. Er eneste løsning å stenge Gjert Ingebrigtsen ute, rammer det i så fall Narve Gilje Nordås. Og norsk friidrett.

Gikk ikke friidrettspresident, Runar Bålsrud, til valg på at han skulle ordne opp i denne konflikten? Jeg mener norsk friidrett fortjener at ledelsen nå tar ansvar og rydder opp. Denne konflikten har preget landslagsmiljøet for lenge.

Les mer av Ernst A. Lersveen: Spørsmålet RBK egentlig burde stille seg

Med å rydde opp mener jeg at friidrettsledelsen setter seg ned med Gjert Ingebrigtsen, med mål om å finne en modell som ivaretar både Jakob Ingebrigtsens behov og Narve Gilje Nordås sine ønsker.

Det sier litt om hvor fastlåst denne konflikten er at akkrediteringsnekten er blitt «advokatmat». Til TV 2 uttaler Heidi Reisvang og hennes kollega John Christian Elden, på vegne av Gjert Ingebrigtsen: «I håp om å få til en positiv dialog fremover, er det likevel ikke tatt rettslige skritt». Advokaten begrunner et mulig rettslig krav med omdømmetap hos Gjert Ingebrigtsen.

Jeg sier bare: Vi trenger ikke en runde til med Ingebrigtsen i rettssalen. Snakk sammen!

Isfront kan ikke være bedre enn dialog

Det som er verre enn verst er at Jakob Ingebrigtsen er skadet. Ingen vet når han er tilbake i toppslag. Men, samtidig burde det også være anledningen til at friidrettsforbundet og Gjert Ingebrigtsen kommer på talefot. I øyeblikket er vel også Narve Gilje Nordås vår beste mellomdistanseløper.

Jeg kan ikke forstå at isfront er bedre enn dialog. Her er det ikke snakk om å like hverandre, men å opptre profesjonelt.

Og: Å snu ryggen til Gjert Ingebrigtsen, hva slags løsning er det?

© Nettavisen