Vil strupe debatt om integrering og æresvold |
Organisasjonen LIM (likestilling, integrering, mangfold) har i flere år markert seg sterkt i de viktige debattene om integrering og mangfold i Norge, og har i 13 år fått tilskudd direkte over statsbudsjettet.
Men fra i år er forvaltningen av støttemidler på dette feltet overlatt til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), med tidligere Arbeiderparti-politiker Libe Rieber-Mohn som direktør.
«Bidrar ikke nasjonalt»
Og etter en søknadsprosess heter det plutselig at LIM ikke kvalifiserer til støtte, fordi de ikke leverer «tjenester og tiltak som bidrar til deltakelse og integrering nasjonalt».
Det er nesten ikke til å tro.
Aller først: Noen vil kanskje mene at Nettavisen er inhabil i dette spørsmålet, siden både daglig leder Sarah Gaulin og styremedlem Jan Bøhler er godt leste spaltister hos oss.
Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.
LIM har også en plass i juryen når Nettavisen hvert år kårer vinneren av Shabana Rehmans minnepris, som i år skal deles ut 6. mai.
Men i større grad viser dette heller hvilken framtredende posisjon organisasjonen faktisk har i norsk samfunnsliv.
Ved siden av å holde foredrag og delta i konferanser med barnevern, Nav-kontorer og voksenopplæringer landet rundt, er særlig Sarah Gaulin ofte å se i for eksempel Dagsnytt 18 og NRK Debatten. Om ikke IMDi har fått det med seg, så er dette nasjonale debattflater.
Den eneste motstemmen forstummer
Gaulin fikk for øvrig også Fritt Ords Honnør i fjor, for sitt «uredde og prinsipielle forsvar av ytringsfriheten i møte med ekstremisme, gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll».
Direktør Libe Rieber-Mohn har som vanlig ikke uttalt seg i spørsmålet.
Men til Subjekt svarer divisjonsdirektør Benedicte Barkvoll i IMDi skriftlig at noen organisasjoner har fått avslag fordi de «etter en samlet vurdering ikke innfrir alle kriteriene» i forskriften som er gitt.
I så fall må de lese forskriften – som er gitt med hjemmel i stortingsvedtaket i fjor – på nytt. Det står ingenting i den om at «alle» kriteriene i forskriften må være innfridd. Det står «ett eller flere».
Avslaget fra IMDi innebærer at den eneste betydelige og nasjonale motstemmen på dette viktige feltet kan forstumme.
Hvem skal arbeide mot æreskultur?
Det påfallende er nemlig at alle de organisasjonene som har fått innvilget støtte fra IMDi, stort sett er enige om det meste. På viktige områder er nemlig LIM den eneste landsomfattende organisasjonen som kritiserer ukultur i egne miljøer.
Ett eksempel: I spørsmålet om forbud om søskenbarnekteskap var LIM den eneste innvandrerorganisasjonen som støttet forbudet, som nå er vedtatt av Stortinget.
Likevel kan det se ut som om de andre organisasjonene, som enten var likegyldig til eller støttet vielser av søskenbarn, nå blir belønnet.
Selv om det er vanskelig å se hvordan akkurat søskenbarnekteskap fremmer integrering eller reduserer tvangsekteskap.
På direkte spørsmål om hvilke organisasjoner som nå skal arbeide mot æreskultur, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll i innvandringsmiljøene, skriver divisjonsdirektør Barkvoll:
Ingen utpreget selvkritikk
«I det nasjonale arbeidet mot rasisme, diskriminering og negativ sosial kontroll bidrar Mira-senteret, Bydelsmødre Norge, Antirasistisk Senter, Seif og Lin gjennom ulikt arbeid.»
Det er et svært dårlig svar på spørsmålet.
Det skal ikke komme et vondt ord herfra om disse organisasjonene, som alle gjør viktig arbeid for sine interessegrupper.
Men de er ikke svært synlige i den offentlige debatten, og representerer ingen motstemmer. Ingen av de nevnte organisasjonene har gjort seg bemerket ved utpreget selvrefleksjon eller kritikk av sine egne.
Skjønner ikke Stortingets intensjon
Der har LIM stått temmelig alene, og flere ganger stimulert til viktige og konstruktive debatter. At ikke IMDi forstår å verdsette egenverdien i dette, kan tyde på at byråkratene i direktoratet ikke skjønner Stortingets intensjon med statsstøtten.
Det som underbygger en slik hypotese, er at heller ikke tankesmien Minotenk og den flerkulturelle avisen Utrop har fått innvilget sine søknader. Dette er også organisasjoner som forsøker å stimulere til debatt.
Særlig Linda Noor fra Minotenk og Sarah Gaulin fra LIM har ofte vært uenige, og barket sammen i debatt.
Men det er jo selve poenget.
Det er konstruktiv, og av og til hissig debatt, som fører oss framover og som kan føre til endringer.
Vi trenger ikke lammende enighet
Det IMDi gjør nå, er å strupe diskusjon og debatt på et av de viktigste feltene i norsk samfunnsliv. Taushet og lammende enighet i byråkratiet er det siste vi trenger på dette området. Og kan umulig være det Stortinget har ment ved lovendringen.
Les mer av Erik Stephansen
Derfor må direktør Libe Rieber-Mohn snarest komme på banen og forsikre at nye og uhildede krefter vil vurdere søknadene på nytt i klageprosessen som nå kommer.
Hvis ikke, kan og må arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) overprøve henne.