Kildevernet er «hellig» i norsk presse.

Derfor har VG-redaktør Gard Steiro argumentert sterkt for at avisens mangeårige politiske journalist Bjørn Haugan skulle nekte å forklare seg i retten om alle middagene som den tidligere Norsk Industri-sjefen hevder å ha betalt.

Til sammen skal Stein Lier-Hansen ha ført opp Haugan på 143 kvitteringer fra restaurant- og barbesøk, til den nette sum av 192 657 kroner. Alt ble belastet og betalt av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri.

Det er ansvarlig redaktør Nils August Andresen i Minerva som tar opp saken denne uka, i en kommentar med tittelen Vi må få vite om VGs samrøre med Norsk Industri.

Kan ikke bare peke på kildevernet

Her argumenterer han godt for hvorfor VG ikke bare kan skjule seg bak det hellige kildevernet i denne saken. Her nevner han blant annet Espen Teigen-saken i Nettavisen.

Noen vil kanskje huske at etter at Teigen sluttet i Nettavisen, ble det kjent at han hadde lånt penger av kilder – blant annet ble han dømt til å tilbakebetale 27.000 kroner til generalsekretæren i stiftelsen Rettferd for taperne.

Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.

Den gangen i 2023 gjennomførte Nettavisen en full gjennomgang av alle saker som Teigen hadde skrevet, for å sikre at slike forhold ikke hadde påvirket journalistikken. Når den var gjennomført, publiserte vi en redegjørelse til leserne.

Så må det sies at Teigen-saken dreide seg om åpne kilder, altså kilder som allerede var navngitt i artiklene. Slik sett var det aldri snakk om å «blåse» hemmelige kilder.

Men det er det antakelig ikke i alle VG-sakene om Stein Lier-Hansen heller.

I et tilsvar til Andresens kommentar i Minerva, svarer VG-redaktør Gard Steiro:

«Når noen snakker med VG under løfte om anonymitet, skal de fullt ut kunne stole på at vi ikke senere kommenterer, forklarer eller bekrefter kontakten – uansett hva som skjer. Også det å bekrefte eller avkrefte at et møte eller en samtale har funnet sted, vil være å kommentere et kildeforhold.»

Svaret til Gard Steiro blir for enkelt

Jeg støtter Gard Steiro i dette. Slik er det også i Nettavisen. Og slik blir jo også Bjørn Haugan en slags helt som nærmest er villig til å gå i fengsel for dette prinsippet.

Svaret blir likevel for enkelt i denne konkrete saken.

Skal vi tro Stein Lier-Hansen, så har altså han spist og drukket sammen med VG-journalist Bjørn Haugan hele 143 ganger i årenes løp.

Noen av møtene er også bekreftet i retten av tidligere leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum. Det er også kommet fram at det gikk an å se på regningene hvem som hadde vært med:

Eggum drakk ofte Fernet Branca, mens Haugan drakk hvitvin eller øl.

Herfra skal det understrekes: Jeg vet ikke om Bjørn Haugan eller VG har gjort noe kritikkverdig.

Det må også sies at tallet 143 høres helt urimelig ut, selv om «selskapelighetene» skal ha pågått over en del år.

Men noen middager har det nok vært – det må vi i alle fall kunne si er sannsynlig.

Har alle disse middagene – om det dreier seg om 14, 43 eller 143, dreid seg om samtaler gitt under løfte om anonymitet?

Dette må VG finne ut av

Eller er det noen av dem som har resultert i helt åpne intervjuer dagen etterpå? Enten med bare Stein Lier-Hansen, eller kanskje med både Lier-Hansen, Eggum eller andre?

I så fall går det jo ikke an å peke på kildevernet.

Da er det jo bare snakk om helt vanlige, åpne intervjuer, og det eneste spørsmålet som står igjen da er:

Dette må det jo være ganske enkelt for VG å gå tilbake i arkivene og finne ut av.

Og det bør avisen gjøre, for her er det ganske mye som står på spill. Ifølge et enkelt søk på Retriever har Haugan gjennomført en rekke åpne intervjuer med Lier-Hansen i løpet av årene. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet nå er jo hvordan de ble til.

Stein Lier-Hansen var en av de mektigste personene i norsk samfunnsliv. Som leder av Norsk Industri, den største organisasjonen i NHO, har han hatt betydelig innvirkning både på lønnsutviklingen og andre helt avgjørende deler av arbeidslivet i en årrekke.

Les mer av Erik Stephansen

Samtidig er Bjørn Haugan en av VGs mest anerkjente journalister. Og en av dem som har dekket NHO og norsk arbeidsliv tettest av alle.

Slik situasjonen er nå, kan inntrykket få feste seg at VG har latt seg kjøpe av arbeidsgiverne.

En slik mistanke kan også smitte over på resten av norsk presse.

Bør sette i gang intern gransking

Derfor kan ikke VG og VGs redaktør Gard Steiro bare avfeie problemstillingen. For dette dreier seg ikke bare om kildevern.

Det dreier seg også om VGs forhold til kildene sine. Om det er greit at VGs journalister lar seg påspandere på denne måten. Eller om dette aldri har skjedd. Eller om det finnes tilfeller der VG har latt seg kjøpe.

Det er godt mulig VG allerede har satt i gang en intern gransking for å finne ut av disse spørsmålene. Hvis ikke, bør den igangsettes.

For dette har VGs lesere og resten av norsk offentlighet krav på å få vite.

© Nettavisen