Morgenbladet ser «høyrepopulister» på høylys dag |
Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen brukte i forrige uke den fiffige tittelen «Nettavisens politiske redaktør kjenner ikke igjen journalistikk når han ser den».
Kommentaren kom som svar på min kritikk av Morgenbladets pussige «nyhetsreportasje» for to uker siden, om hvordan høyrepopulistiske krefter skal ha presset Kulturrådet og kulturministeren i kne i Impure Company-saken.
Les også: Mister statsstøtten etter Nettavisens avsløringer
For å vri på det: Morgenbladets kulturredaktør kjenner ikke igjen ukultur når han ser den.
Det Ellefsen kaller journalistikk, er en fire siders menings- eller kommentarartikkel – forkledd som reportasje. Hovedgrunnen til at jeg synes den var pussig, er at jeg som fast leser vet at Morgenbladet vanligvis ikke holder på slik.
Ellefsens hovedproblem er at han ikke er oppdatert. Han har tydeligvis ikke lest noen av de 13 nyhetssakene Nettavisen hadde om saken, eller det Subjekt publiserte, eller de tre kommentarene jeg tidligere har skrevet om uregelmessighetene rundt Hooman Sharifi og hans dansekompani.
Kulturministeren kom på banen
Saken hviler på et «uklart faktagrunnlag», skriver Ellefsen, og mener at jeg ikke har berørt sakens «sentrale opplysninger». De skal ifølge Ellefsen være at Sharifi «faktisk ikke brøt habilitetsreglene og at han ikke var en del av den omdiskuterte søknadsbehandlingen i det hele tatt».
Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.
Det er riktig at saken startet med påstander om brudd på habilitetsreglene. Men raskt viste det seg at det var reglene i seg selv, og ikke minst Kulturrådets forståelse og praktisering av dem, som var problemet.
Noe som jo ble veldig klart da kulturministeren kom på banen og ga Kulturrådet beskjed om å rydde opp.
Det som etter hvert ble rullet opp rundt Hooman Sharifi, var mer alvorlig – blant annet ulovlig styresammensetning, uryddige regnskaper og sammenblanding av lønn og styrehonorar. Og ikke minst alle de ubrukte pengene på «bok» samtidig som den husvarme utvalgslederen søkte og fikk nye millioner.
Les også: Rentehevingen er Jens Stoltenberg sin skyld
Tydelig faktagrunnlag
Dette er faktagrunnlaget som gjør at 16,5 millioner kroner i nåværende støtte ble trukket, og at 5,9 av de millionene han fikk i en tidligere runde må betales tilbake. Pluss at Kulturrådet nå blir gjenstand for ekstern gransking.
Det var også disse forholdene som fikk Eivor Evenrud (Ap) til å reagere. Hun er leder i kulturkomiteen i Oslo, og en av de mest siterte kritikerne av rutinene og reglene som så lett har åpnet for kameraderi. Det gjør henne vel til høyrepopulistisk kulturkriger, da?
Les også Erik Stephansen: Nå må kulturlivet ta seg selv alvorlig
For dette var nemlig hovedbudskapet i Morgenbladets «reportasje» for to uker siden. Både bildemontasjer, ingress, bildetekster og et malende språk ga inntrykk av at her var det (ytre) høyre-krefter som hadde vært på ferde. Både Wolfgang Wee, iNyheter, Document og Sløseriombudsmannen ble ivrig namedroppet, sammen med Morten Traavik og Kjetil Rolness.
Først langt uti den såkalte reportasjen kommer det fram at ingen av disse hadde noe som helst med saken å gjøre. De var bare skremmebilder som var satt opp av journalist Pelle Bamle og de tre første kildene i saken – som alle er venner og kolleger av Sharifi.
Les også: Nå får vi håpe de kongelige ikke kjeder seg
Automatisk «kulturkriger»
Konfrontert med denne åpenbare «guilt by association»-taktikken svarer Ellefsen at både Sløseriombudsmannen og Wolfgang Wee tidligere «har brukt tildelingen av norske kulturmidler som redskap i sine populistiske prosjekter.»
Med andre ord: Hvis noen kritiserer kameraderi og ukultur i Kulturrådet – så er de automatisk med i den populistiske «kulturkrigen» sammen med Wolfgang Wee.
Det er nettopp denne båstenkningen som gjør at Ellefsen forsvarer kultur så hardt på autopilot at han ikke vil se ukulturen. Det vil si, det er ikke kultur han forsvarer, men tilskuddsordningene som til enhver tid eksisterer. Og han blir så ivrig at heller ikke han tar med noen de andre kritikerne i debatten som fulgte våre reportasjer.
Les mer av Erik Stephansen
For eksempel sa komponist Yngve Slettholm, tidligere leder i Kulturrådet, til Klassekampen i desember at hvis man leder et prosjekt som er avhengig av flerårig støtte fra Kulturrådet, «da bør man kanskje si nei takk til å sitte i et utvalg».
Et annet eksempel er Arnfinn Bjerkestrand, tidligere medlem og leder av flere utvalg, som sa til samme avis at han advarte mot habilitetsreglene allerede i 2012.
Eller skuespiller og musiker Iren Reppen, utvalgsleder for scenekunst fra 2012 til 2015, som mente det nå var på høy tid at utvalgsmedlemmer nektes å søke støtte til egne prosjekt.
– Det må bare bort. Dette er de nødt til å rydde opp i, sa hun.
Les også Kjell-Magne Rystad: Advarer før rentemøtet: Kan gi dobbelt skade for økonomien din
Ukulturen skader kulturlivet
Selvsagt mener hun det fordi hun, og de andre kritikerne, skjønner at ukulturen skader hele legitimiteten til ordningen. Jeg kunne nevnt flere, for eksempel de kjente «høyrepopulistene» i NRK-programmet «Norsken, svensken og dansken», som har snakket om den merkelige ordningen i Norge flere ganger.
Jeg vil gå så langt som å si at når heller ikke Ellefsen nevner noen av disse framtredende kritikerne, eller noen av de andre mediene som har dekket saken, så er det bare to muligheter: Enten følger han ikke med i kulturdebatten. Eller så prøver han seg på en snarvei og håper at leserne ikke følger med.
Hva som er verst for Morgenbladet og dets kulturredaktør er jeg ikke sikker på.
* En versjon av denne kommentaren ble først publisert i Morgenbladet.