Fortsatt er skyldspørsmålet helt åpent
I dag er det kvinnen som skal ha blitt voldtatt på et hotell på Grønland i Oslo som forklarer seg i rettssal 250 i Oslo tinghus.
Hun er den fjerde og siste kvinnen som skal ha opplevd det påtalemyndigheten forsøker å vise er et «modus» hos Høiby. At dette nærmest er noe han «pleier» å gjøre, der 1 + 1 + 1 + 1 blir større enn fire.
Han på sin side har nektet straffskyld, og hevder at det bare har dreid seg om frivillig sex.
Blant oss som har vært til stede under hele eller deler av rettssaken, er det få som våger å spå sikkert hvilken vei dette bærer.
Både de fornærmede kvinnene og vitnene har i hovedsak forklart seg klart og troverdig. Det har faktisk også han, selv om mye av det som er kommet fram i retten kan oppfattes som både skrudd og moralsk forkastelig av mange.
Dreier seg ikke om samtykke
Men en rettssak skal ikke dreie seg om moral.
I de fleste tilfellene er det enighet om at partene har hatt frivillig sex i forkant, i noen tilfeller flere ganger.
Det første retten må ta stilling til, er derfor om aktor har klart å bevise ut over enhver rimelig tvil at kvinnene sov da den siste seksuelle kontakten skjedde.
Og her gjelder det å ha tunga beint i munnen:
Siden en lov ikke kan ha tilbakevirkende kraft, gjelder ikke den nye samtykkeloven i denne saken. Den trådte ikke i kraft før i fjor sommer.
Ergo må Høiby dømmes etter den gamle bestemmelsen. Den krevde at det enten ble brukt «vold eller truende atferd», eller at den fornærmede var «bevisstløs» – eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen.
Les også Erik Stephansen: I den tiltaltes hode
Forferdelig for kvinnene
Retten må altså bevise ut over enhver tvil at kvinnene sov så tungt at de ikke var i stand til å registrere eller motsette seg det som skjedde.
I tillegg må retten ta stilling til om Høiby beviselig skjønte at de sov, eller at han burde ha skjønt det.
For de fornærmede kvinnene er det forferdelig dersom den tiltalte blir frikjent.
Det vil føles som om de ikke er blitt trodd, selv om det kanskje «bare» er det strenge beviskravet som er årsaken.
Men det vil også være forferdelig dersom en tiltalt blir uskyldig dømt. Det er derfor beviskravene er så strenge. I alle tilfeller er det ikke usannsynlig at dommen i tingretten vil bli anket.
For å styrke sin påstand om skyld har påtalemyndigheten i to omganger trukket inn søvneksperten Ståle Pallesen. Han er professor ved Universitetet i Bergen.
Alkohol kan framskynde søvn
I retten har han gitt inngående forklaringer om ulike søvnfaser. Etter hans vurderinger kan kvinnene, ut fra tidspunktene som er oppgitt, godt ha rukket å komme inn i dyp søvn – slik at de ikke var klar over eller kunne motsette seg det som skjedde.
Han har også fortalt at inntak av alkohol vil kunne framskynde tidspunktet for når slik dyp søvn inntreffer.
Les også Erik Stephansen: – Jeg har vært mye på nachspiel i mitt liv
Men mot slutten av den sju uker lange rettssaken, når advokatene skal argumentere for hvorfor Høiby bør dømmes eller frikjennes i prosedyrene sine, kan også tidligere dommer bli trukket fram.
Og her kan en tre år gammel dom fra Borgarting lagmannsrett være aktuell, selv om den ennå ikke er trukket fram i forhandlingene.
Også i denne saken gjaldt det påstått sovevoldtekt, med frivillig sex i forkant. Og også her i et miljø med mye utagerende festing og bruk av rusmidler.
Den unge mannen ble først dømt i tingretten, men deretter frikjent i lagmannsretten.
Her var en ekspert i klinisk farmakologi innkalt som ekspert. Dette er vitenskapen om hvordan ulike medisiner, gifter eller rusmidler virker på kroppen.
Les også: Heldigvis er Marius blitt et negativt forbilde
Alkohol kan også gi black-out
Han forklarte om det som i alminnelig språkbruk ofte kalles «black-out», eller i mer medisinsk språkbruk: alkohol-indusert amnesi (hukommelsestap).
Dette er en tilstand der man etter å ha drukket alkohol ikke husker noe fra en spesiell periode, ofte fra dagen før. Men selv om man ikke husker noe, kan man ha framstått påvirket, men likevel oppføre seg mer eller mindre normalt.
I denne perioden kan vedkommende både «ha deltatt i samtaler, gjennomført forskjellige aktiviteter som kjøring av bil, deltatt i selskapelig aktivitet, danset, flørtet og vært partner i seksuelle aktiviteter, for eksempel hatt samleie med kjente, men også fremmede personer», heter det i erklæringen fra den sakkyndige i Borgarting.
Han forklarte også at slike tilfeller av black-out kan forekomme allerede ved 1,5 promille, i noen tilfeller også lavere verdier. Og konkluderer:
«Vedkommende vil verken fremstå som bevisstløs eller være bevisstløs». Noe dommerne i lagmannsretten tilla avgjørende vekt.
Fredag: Vold i nære relasjoner
Så langt dommen fra 2023.
Dommer i lagmannsretten kan ofte danne presedens, eller få betydning for lavere domstoler. Dommen kan kun ha betydning for tiltalepunktet vedrørende sovevoldtekt, ikke de andre forholdene han er siktet for. Samtidig kan det være forhold som gjør at denne dommen ikke er relevant. Det kan også virke usannsynlig at alle de fire kvinnene skal ha fått black-out.
Men det er altså opp til retten å avgjøre.
Og dette får vi vite mer om i sluttprosedyrene til partenes advokater.
I morgen er det en foreløpig slutt for drøftelsene rundt de påståtte sovevoldtektene. Fredag kommer Høibys tidligere samboer Nora Haukland til retten for å forklare seg.
Da dreier det seg om vold i nære relasjoner.
