Fremskrittspartiets representant i Nobelkomiteen er i hardt vær for tida.

Delvis er statsviteren Asle Toje omdiskutert fordi Epstein-filene viser at han har hatt kontakt med både den straffedømte, tidligere Trump-ideologen Steve Bannon – og med den overgrepsdømte Jeffrey Epstein selv.

Først: Han har rett i at å bli omtalt som «Nobelfyren» av Epstein er et litt svakt grunnlag for kritikk. Særlig fordi det skal ha dreid seg om at Steve Bannon ønsket et møte med Sylvi Listhaug (Frp) – som ikke ble noe av.

Verre er kontakten med den britiske holocaust-fornekteren David Irving.

Og som så ofte før: Det pinligste er forsøkene på å snakke det vekk.

Her har Toje kommet med flere forklaringer på sine innsmigrende forsøk på å få innpass hos «historikeren» som har som spesialitet å nekte for at jødeutryddelsene fant sted.

Blant annet skal han ha ønsket å intervjue Irving for Morgenbladet.

«En spennende student-oppgave»

Og i en pågående debatt med LO-rådgiver Jonas Bals har han hevdet at han og hans medstudenter hadde fått en «spennende oppgave» av Tojes historieprofessor Richard D. Evans ved Universitety of Cambridge. De skulle nemlig kontakte Irving i forbindelse med en oppgave.

«Evans hadde lært seg tysk for å kunne ettergå Irvings påstander og dokumentere hans forskningsjuks», skriver Asle Toje selv i tidsskriftet Vagant, og fortsetter:

«Oppgaven vi fikk, var ikke å forsvare Irving, men å formulere de best mulige motargumentene – nettopp fordi Irving i retten ikke evnet å gjøre dette selv», hevdet Toje.

Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.

Det pinlige problemet for Toje er bare at den norske historieprofessoren Sven G. Holtsmark tok kontakt med sin britiske kollega om dette spørsmålet.

I sitt svar til Holtsmark skriver Evans at han aldri har hatt Toje som student.

Og at om han hadde hatt det, var det ingen som helst mulighet for at han hadde gitt en slik oppgave til sine studenter. Hans innsats som sakkyndig i saken mellom Penguin forlag og Irving hadde nemlig ingenting med hans undervisning å gjøre.

Den mest oppsiktsvekkende løgnen

Som om det ikke var nok, så avviste også Evans påstanden fra Toje om at han hadde lært seg tysk for å ettergå Irving. Det språket hadde han lært seg 20 år tidligere.

Slik ser jo slett ikke bra for en akademiker som lever av troverdighet – og som til og med sitter i Nobelkomiteen.

Slikt gjør også at Jonas Bals i et svarinnlegg i Vagant kunne kalle professor-historien om Irving for «den mest oppsiktsvekkende løgnen» til Toje.

I Vårt Land denne uka innrømmet Toje at «det stemmer at han ikke var Evans' PhD-student, og at hans formulering "fikk en oppgave" var for kategorisk.»

Å kalle det løgn synes han likevel er å ta for sterkt i:

«Men å gå fra upresis gjengivelse av undervisningskontekst, til å konkludere om bevisst løgn, er et betydelig sprang», mener Toje.

Fengselsdom for svindel

Et betydelig sprang er det også når vi skal bevege oss utover mot den radikaliserte Espen Teigen.

Etter å ha sonet ferdig en fengselsdom for svindel da han var politiker, har han nå fått seg jobb i nettstedet med det misvisende navnet Document.

I helgen fant han det for godt å legge ut et bilde av hunden sin på X, sammen med et utsagn om at dersom valget sto mellom å beholde muslimer eller hunder i Norge, så er valget enkelt.

For mer bakgrunn og kontekst kan du lese lenken under, der Espen Goffeng skriver godt om den idiotiske debatten som oppstår når folk mister hodet.

Les Espen Goffeng: Man kan knapt gjøre noe verre enn å sammenlikne mennesker med dyr

For oss andre er det selvsagt fristende å falle ned på Teigens nivå og spekulere i hva annet vi kunne foretrukket hvis valget sto mellom Espen Teigen og en del andre ting.

Men det skal jeg ikke gjøre.

I stedet skal jeg forsøke å forklare hvorfor slike utsagn ødelegger mulighetene for vellykket integrering, og dessuten kveler en nødvendig og ønskelig debatt om innvandring.

Muslimhatere og rasister

De fleste muslimer i Norge er hyggelige og lovlydige borgere som gjør en stor innsats for å bli integrert i samfunnet. Å bli sammenliknet med hunder er bare en fornærmelse som skaper motvilje og polarisering - altså det motsatte av integrering

Utsagn som dette gjør det også vanskelig for vanlige, skikkelige folk å uttale seg kritisk om innvandring, fordi de risikerer å bli slått i hartkorn med muslimhatere og rasister på ytterste høyre fløy. Det blir også vanskelig med nødvendig religionskritikk

Sammenlikning med hunder styrker bare mistanken om at folk som Espen Teigen på nettsteder som Document egentlig ikke er interessert i integrering. De er bare opptatt av å krisemaksimere og piske opp stemningen hos en liten, men aktiv heiagjeng

Så langt Toje og Teigen.

I tillegg har vi selvsagt sladrekjerringene på ytre høyre som skriver om sensitive ting – uten sikre kilder, og uten menneskelige hensyn, bare det kan fyre opp den samme, lille heiagjengen.

Disse har sjefredaktør Gunnar Stavrum skrevet en glimrende kommentar om tidligere i dag:

Les Gunnar Stavrum: iNyheter er en uansvarlig sladrakjerring uten etiske ryggmargsreflekser

© Nettavisen