Danby Choi: Vitner han som kjendisvenn eller kjendisredaktør?
Det er kjendisvennenes tur i saken mellom Nora Haukland og Marius Borg Høiby.
I går fortalte influenser Sophie Elise (Steen Isachsen) om hva hun hadde sett og opplevd av forholdet mellom de to. Og i dag fredag kommer redaktør Danby Choi i kulturavisen Subjekt for å si hva han vet.
Marius Borg Høiby er som kjent tiltalt for mishandling i nære relasjoner overfor Nora Haukland, som han var kjæreste og samboer med i litt over et år.
Høiby har hele tida hevdet seg uskyldig etter dette tiltalepunktet.
Les også: Sophie Elise avviser Høiby-påstand
Choi er venn med begge
Jeg kjenner ikke vennskapsforholdene i dette miljøet. Men så vidt jeg har forstått er Choi venn med både Nora Haukland og Marius Borg Høiby.
Noen vil huske at han som redaktør rykket ut i et knallhardt forsvar for Sophie Elise i den såkalte «posesaken» for tre år siden. Da hadde hun lagt ut et bilde av seg selv sammen med Nora Haukland, som i nederste bildekant holdt en liten pose som vi nå i løpet av rettssaken har fått vite inneholdt kokain.
Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.
Like etter beklaget Choi rolleblandingen, at han brukte posisjonen i sin egen avis i det sterke engasjementet for venninnen.
Vitne i voldtektssak tidligere
Det er også verdt å ta med seg at Choi har vært vitne i en kjent voldtektssak før. Det var i saken mot den såkalte «kulturprofilen» for seks år siden.
Også her dreide det seg om et miljø med mye festing og rus.
I den saken ble kulturprofil Gaute Drevdal først dømt til 13 og et halvt års fengsel for ni voldtekter. Etter anke ble dommen i lagmannsretten redusert til ett års fengsel for én sovevoldtekt.
I sin bok «Kanseller meg hvis du kan», skriver Choi detaljert om denne saken. Hvilken rolle hans vitnemål spilte den gangen er selvsagt vanskelig å si. Men jeg overdriver neppe om jeg skriver at han ikke ble særlig populær.
Er det så noe spesielt ved at en sjefredaktør blir innkalt som vitne?
Både ja og nei. Men i utgangspunktet ikke.
Også redaktører har venner. Og hvilke venner man har kan som kjent være tilfeldig. Uansett må du som alle andre avgi en forsikring i retten om at du skal «forklare den hele og fulle sannhet uten å legge skjul på noe».
Det eneste som er spesielt for journalister og redaktører, er kildevernet:
Det kan tenkes situasjoner der en redaktør har fått betroelser der det er uklart om hun har fått vite det som venn, eller som redaktør.
Les mer av Erik Stephansen
Om hun har fått vite det som venn, er det kanskje dårlig gjort å oppgi en kilde. Men det kan du altså bli pålagt å gjøre av retten. Og bli straffet om du ikke gjør det.
Førstehånds opplysninger
Men om hun har fått vite det som redaktør (eller journalist) kan hun påberope seg kildevernet.
Da kan hun med loven i hånd nekte å svare. Fordi samfunnet mener at pressens mulighet til å bruke anonyme kilder er så verdifull at den må vernes.
Men i denne saken er kildevernet sannsynligvis bare en teoretisk mulighet.
Hittil i sal 250 i tinghuset i Oslo har retten vært lite opptatt av å høre hva vitner har hørt eller blitt fortalt. Helst vil retten ha førstehånds opplysninger. Derfor blir Danby Choi sannsynlig spurt mest om hva han konkret har sett selv, han som alle andre.
Og særlig fokus vil et arrangement i Subjekts lokaler få. Her skal Choi ha vært til stede under en krangel som ifølge påtalemyndigheten skal ha blitt fysisk.
Hukommelsen er svikefull
Så spørs det hva Danby Choi kommer til å si. Og hvor sikker han vil være.
For her er et lite poeng til:
Journalister og redaktører vil kanskje ha litt mer erfaring enn andre i hvor usikker og svikefull hukommelsen vår kan være. Hvor ofte kilder faktisk husker feil. Hvor ofte noen tror de vet noe, som viser seg å være bare rykter.
Og hvor ofte én og samme situasjon kan oppfattes helt ulikt av to vitner.
Som journalist eller redaktør kan man i slike situasjoner ofte komme unna med å fortelle begge øyenvitnenes historie – eller begge partenes historie – og så la leserne eller seerne dømme selv.
Som vitne i en rettssak kan du bare stole på deg selv og din egen hukommelse.
