Festvoldtekt er helt fjernt for politikere |
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Er det fordi festvoldtekt er helt fjernt for politikere, at de dropper tiltak for å stanse dette samfunnsproblemet?
Kanskje det ikke er så rart, jeg skjønte heller ikke at det gikk an å bli voldtatt på fest før det skjedde med meg. Jeg var heldigvis 29 og ikke under 18.
Det var en strålende fest på en brygge i Oslofjorden. Og en gledelig overraskelse over at vedkommende var så hyggelig, for jeg hadde alltid syntes han var en dust.
Jeg fikk ikke mulighet til å si verken ja eller nei, det gikk så fort. Han sa han skulle vise meg noe. Jeg trodde han skulle vise meg en blomst eller utsikten. Vi gikk bak en busk, han dyttet meg ned på kne, trakk ned buksen og holdt meg fast. Jeg ble helt satt ut. Hvordan det så ut om noen hadde sett oss, vet jeg ikke. Etter hvert klarte jeg å få fram et nei.
Mitt nei ble oppfattet som et svar på spørsmålet: «Kan jeg komme i munnen din?» Han trakk seg ut. Jeg gikk tilbake til festen, prøvde å danse, men fant ikke rytmen og la meg.
Dagen etter sjekket jeg straffebestemmelsen. Ja, voldtekt i munn er omfattet. Likevel anmeldte jeg ikke. Jeg ønsket ikke bråk blant venner, og ville ikke sabotere et forestående ekteskap.
Sa det ikke til noen før etter ti måneder, og ikke til felles venner før han ble skilt, flere år senere. Jeg sluttet å gå på en årlig fest han er på.
Halvparten er under 18
Nylig publiserte Helsedirektoratet nye voldtektstall. Én av fem jenter har opplevd voldtekt, halvparten under 18 år. Da jeg ble voldtatt var det én av ti.
Overgrepsmottakene opplever en kraftig økning av unge jenter som trenger hjelp. Overgrepene har blitt grovere, det rapporteres om filming og halsgrep. Det er sterk sammenheng mellom voldtekt og selskading blant unge jenter. Trust-studien viser at mange er sterkt plaget i månedene etterpå.
På Instagram går kampanjen #jeger1av5 der kvinner står fram og krever tiltak.
Likevel er det nesten stille politisk. Flott med samtykkelov, det skulle bare mangle. Men hva gjør politikerne med voldtekt som samfunnsproblem og folkehelseproblem?
I rapporten «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem», foreslås det 30 tiltak for å styrke forebygging, rettssikkerhet for utsatte og straffeforfølgning. Det er et skritt i riktig retning, forutsatt at tiltakene faktisk kommer. Uansett, noe mangler.
Virkeligheten er mer rotete enn sakene som ender i retten. De fleste kjenner overgriperen og er i samme miljø. Få voldtekter anmeldes, og av disse henlegges fryktelig mange på grunn av bevisets stilling.
Å øke antall anmeldelser alene løser ingenting. Vi trenger å tenke nytt.
Les også: «Mari» ble banket opp hjemme: – Et sår resten av livet
Må få tydelig beskjed
Som jurist og offer tillater meg derfor å foreslå følgende:
Flere typer reaksjoner eller straff. For eksempel kunne et forenklet forelegg på 5000 vært passende for voldtekten jeg ble utsatt for. Heldigvis ble minstestraffen for voldtekt fjernet. Jeg kunne ikke forsvart å anmelde det jeg var utsatt for, med en minstestraff på tre års fengsel.
Et rundskriv mot uholdbare holdninger i politiet. Så sent som for 3–4 år siden snakket jeg med en politikvinne som mente mange jenter finner på voldtekter, selv om undersøkelser tyder på at svært få gjør det.
Samtale med den anmeldte, i stedet for et standardbrev til fornærmede om henleggelse (på grunn av bevisets stilling). Uerfarne kløner får en bevisstgjørende samtale. For gjengangere (som min voldtektsmann, som hadde blitt anmeldt to ganger før): En tydelig beskjed, «Hey, dette er tredje gangen du er anmeldt, vi har ikke nok bevis for å ta ut tiltale, men vi følger med på deg.»
Trygg samtale fremfor henleggelsesbrev: «Vi frafaller saken hvis du snakker med hen som anmeldte deg». For mange er det viktig å kunne si direkte til personen det gjelder: «Det du gjorde mot meg var ikke greit.»
Lege Sara Heiervang tar til orde for å endre hele måten samfunnet behandler voldtekt på. Hun foreslår egne rettssaler med mer fagkunnskap om traumer og voldtektsmyter. Selv ønsker jeg at voldtektsmyter fikk status som «not admissable in court?» At dommeren når forsvarer kommer med en voldtektsmyte som «Man skulle tro at man oppfatter et overgrep når det skjer», kunne dommeren sagt «hold deg til saken, forsvarer» og om dommeren glemte seg kunne aktor og bistandsadvokat protestert.
Plikt for politiet å stille dette spørsmålet i avhør av anmeldte for voldtekt: «Hvordan var oppvarmingen/opptakten til sex?» Det er et paradoks når det hevdes i voldtektssaker at det var frivillig sex, samtidig som den objektive beskrivelsen av handlingene er at man gikk rett på tiss i tiss, null oppvarming. De færreste har vel sex på den måten.
Les også: Stortinget vil fjerne foreldelsesfrist for voldtekt
Angrer ikke på at jeg ikke anmeldte
Vi må slutte å late som om voldtekt bare er de sakene som ender i retten og med lange fengselsstraffer.
Jeg angrer ikke på at jeg ikke anmeldte, men det overrasket meg. Jeg hadde alltid trodd at om jeg ble voldtatt så ville jeg anmelde.
På den annen side, før festvoldtekt skjedde meg, trodde jeg voldtekt var overfall på natten og trukket inn i en bakgård. Det er jeg neppe alene om.
Og et samfunn som ikke forstår hvordan voldtekt faktisk skjer, kommer heller aldri til å klare å gjøre noe med det.
For ordens skyld: Jeg har notert meg at stortingsrepresentantene Frøya Sjursæther og Seher Aydar har hatt innlegg om henholdsvis voldtektsstatistikken og begrepsbruken rundt ulike typer voldtekt.
Jeg forventer imidlertid mer av stortingsrepresentanter enn at de skriver kronikk. Stortinget vedtar statsbudsjettet – kommer det penger til voldtekstforebyggingstiltak? Kommer det utredning av hvordan vi skal løse dette samfunnsproblemet?