Så upopulære at de kan kastes |
(Avisa Oslo): Er ikke halveringen – foreløpig – av eiendomsskatten på boliger den store vinnersaken likevel?
Mye kan peke i den retning.
Det kan være vanskelig å vite hva folk flest mener om de mange store og små beslutningene som hele tiden tas av byens folkevalgte i Rådhuset. Solide lokale meningsmålinger er det langt mellom, bortsett fra i innspurter på valgkamper.
Grunnen er at de er kostbare. Arbeiderpartiet, byens nest største, tar seg ikke råd til det. Ikke Avisa Oslo heller. Aftenposten en sjelden gang.
Meget interessant måling
Så vidt meg bekjent er det bare Høyre, det største partiet, som stadig betaler for å få gjennomført målinger. Men da til internt bruk, for å få vite underveis hvor landet ligger.
Men også Oslo Handelsstands Forening tar seg råd. Og deres meningsmåling, som riktignok ble tatt opp i januar og er en webmåling med nesten 1000 respondenter, er meget interessant.
La oss se på situasjonen for Høyre og Venstre, de to partiene som utgjør dagens byråd.
** Sammenlignet med valget i 2023 faller Høyre fra 32,6 til 26,1 prosent. Man går fra dagens 20 i bystyret ned til 16.
** Heller ikke for Venstre går det særlig godt: Norges eldste parti faller fra 9,1 til 6,3 prosents oppslutning. Dermed reduseres antall plasser i bystyret fra seks til fire.
Tapt 9,3 prosentpoeng
** To og et halvt år ut i valgperioden har Oslos «regjering» altså tapt 9,3 prosentpoeng i oppslutning, og mistet seks taburetter i bystyresalen.
Ved valget i 2023 ga velgerne de fire borgerlige partiene flertall. Høyre, Venstre, Frp og KrF høstet til sammen 31 mandater. Man får flertall når man passerer 30.
På denne målingen får de borgerlige 30 mandater, og dermed fortsatt flertall, men nå er det altså knappest mulig.
Den store vinneren er, selvfølgelig, Frp. Sylvi Listhaugs parti bykser fra et valgresultat på 6,1 prosent i 2023 til 15,4 prosent i januar 2026. Frp går dermed fra fire til 11 plasser i bystyret.
Hva mener jeg med å skrive at byrådet nå er så upopulært at det ligger an til å bli kastet når velgerne går til urnene i september neste år? Er det ikke fortsatt borgerlig flertall, kanskje? Blir det ikke da borgerlig byråd uansett?
Skifter Venstre side?
Jo, mest sannsynlig, men neppe bestående av dagens to partier, Høyre og Venstre.
Dersom Frp nesten tredobler sin oppslutning, vil de neppe finne seg i å sitte utenfor byrådet som et støtteparti for Høyre og Venstre, slik de gjør i denne valgperioden. KrF vil sikkert også kreve å komme inn, slik de krevde etter valget i 2023. Og som Frp krevde.
Men som Venstre, gjennom en lynaksjon, fikk stoppet – og som de tre andre borgerlige partiene på en eller annen måte aksepterte at skjedde.
Ingen tror at Frp kommer til å akseptere noe slikt igjen med en nesten tredoblet oppslutning i bagasjen. Og Frp vil ha storebror Høyres og KrFs støtte til sitt krav.
Venstre vil i tilfelle komme under enormt press.
Kommer Venstre til å gi etter – og sette seg i byråd sammen med Frp? Og dermed sikre et borgerlig flertallsbyråd?
Verken Venstres velgere eller medlemmer ønsker at Venstre sitter ved siden av Frp i byråd. Prisen kan bli svært høy.
Glem heller ikke stortingsvalget i fjor høst. Der ble Venstre maltraktert. Tilbakegangen var betydelig også i Oslo, partiets desidert sterkeste valgkrets.
Og hva var etter alt å dømme hovedgrunnen? At Venstres velgere slett ikke ønsket at partiet skulle sørge for at Frp kom inn i regjeringskontorene, og aller minst på Statsministerens kontor.
Etter at Donald Trump ble satt inn som president er Frp blitt enda mer radioaktive for Venstres velgere. Det hjelper tilsynelatende lite at Listhaug tar tydelig avstand fra Trump og andre høyreradikale bevegelser i Europa. I mange velgeres øyne er Frp uansett det partiet som ligner mest på MAGA i Norge.
Kan Venstre, hvis de ikke blir utslettet i mellomtiden, skifte side? Gå over streken til de rødgrønne?
Rett og slett bruke sin (eventuelle fortsatte) vippeposisjon til å sørge for at borgerlig flertall ikke nødvendigvis betyr et borgerlig byråd?
Det er også tydelige politiske spenninger innad i Venstre. Miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea er for eksempel klart mindre borgerlig innstilt enn finansbyråd Hallstein Bjercke og gruppeleder Haakon Riekeles.
Er det mulig å se for seg et Ap/MDG/Venstre-byråd utpå senhøsten 2027? Som kanskje må ha parlamentarisk støtte av SV og Rødt?
Er det mulig å se for seg at Venstre støtter et rent Ap-byråd?
Vel, det er ikke umulig, men det vil være et krevende farvann for Venstre, og kan også ha en veldig høy pris.
Hvis noe sånt skulle skje, er Eirik Lae Solbergs (H) dager som byrådsleder talte.
Målingen er heller ikke hyggelig lesning for Ap, om noen skulle ha trodd det. 17,5 prosent, drøye to prosentpoeng over Frp. Da rødgrønn side vant valget i 2015, fikk Ap 32 prosent.
Etter to og et halvt år i opposisjon til et stadig mer upopulært Høyre/Venstre-byråd, befinner gruppeleder Marthe Scharning-Lund og fylkesleder Frode Jacobsen seg faktisk på et lavere nivå enn det elendige valget i 2023, da de fikk 18,4 prosent.
Jeg vil tro at bekymringen er ganske betydelig i Aps partihovedkvarter på Youngstorget over disse tallene.
Hvem sørger for at rødgrønn side likevel holder seg konkurransedyktig?
I denne målingen får vårt mest venstreorienterte parti 9,2 prosent, en betydelig oppgang fra 5,8 prosent i sist lokalvalg. Det gir to ekstra mandater i forhold til dagens fire.
Samtidig klarer SV og MDG seg greit, med henholdsvis 10,3 og 9,7 prosent. Tar vi med Sps ene mandat (som virker litt rart, må jeg innrømme) og gir det til rødgrønn side blir tallet 29. Altså ett mandat fra flertall.
Mye kan selvsagt skje fram mot valget. Bildet kan endre seg. Men det behøver slett ikke å skje.
De to byrådspartiene kunne nylig slippe nyheten om at Oslo i 2025 hadde et netto positivt driftsresultat på tett oppunder tre milliarder kroner.
Dette gir nye muligheter til å «sukre» de mange velferdskuttene som nå gjennomføres over hele byen. Det vil kanskje også gjøre det litt lettere å forsvare de store skattekuttene til de med byens dyreste boliger.
Det rødgrønne flertallet på Stortinget sørget dessuten for å gi Oslo 550 ekstra millioner for budsjettåret 2026 helt på tampen av fjoråret. Byrådet har sagt at disse pengene skal brukes, men vi får ikke vite til hva før de legger fram Revidert budsjett i vår.
Dette vil kanskje også gjøre det lettere å finne løsninger, og flertall, for de svært forsinkede, store og vanskelige sakene – som ny parkeringsnorm og lokalisering av ny havn for utenlandsfergene.