Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Nå går vi inn i det femte året av Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina, 12 år etter at Russland uprovosert startet krigen. Jeg kunne ha æreskjelt Trump-regimet for å hjelpe Putin, kjeftet på den norske regjeringen for deres svake støtte, eller kritisert Europa for ikke å forstå realitetene.

Men i stedet vil jeg skrive om mitt eget fagområde: Historiefortelling. I kommunikasjonsfaget er det avgjørende å ta ansvar for sin egen fortelling, ikke bare klage på hvordan andre fremstiller deg. Fortell hvem du er, hva du vil, og hva du skal oppnå. Det er den beste medisinen mot misforståelser og fordommer.

I storpolitikken er det aktører som lyver for å manipulere andre. Se på følgende usanne historie, som altfor mange fortsatt tror på:

Fronten i krigen beveger seg hele tiden feil vei, og russisk seier er derfor uunngåelig. En forhandlet avtale vil derfor være veldig bra for Ukraina, selv om de må gi fra seg litt territorium i bytte mot fred.

Dette russiske propagandanarrativet er etter hvert ganske velkjent. Fakta derimot er at krigen går mye dårligere for Russland enn mange tror. Industrielle kriger vinnes ikke ved frontlinjen. Russland har lang tradisjon for å tape kriger, og å belønne aggressoren vil bare øke imperiets appetitt på mer.

Vår virkelighetsforståelse formes av historier. Historiene vi tror på setter rammene for hvilket mulighetsrom vi klarer å tenke innenfor. Det gjelder også når historiene er falske. Dette er informasjonskrigføring, med mål om å oppnå resultater politisk som Russland ikke klarer å oppnå militært. De falske fortellingene svekker vestlig motstandskraft og reduserer viljen til å støtte Ukraina. Hvorfor gi støtte hvis man tror at krigen allerede er tapt?

Les også: Falsk fred: Russlands mest effektive våpen

Påvirket av russisk propaganda

Alt dette påvirker rammene rundt de såkalte «fredsforhandlingene». En av aktørene i forhandlingene – Trump-administrasjonen – er tungt påvirket av russisk propaganda, hvilket reduserer sjansen for en rettferdig avslutning på krigen. Det ser vi tydelig i det ensidige amerikanske presset mot offeret i krigen.

USA stiller ingen krav til Russland hvilket senker deres vilje til kompromiss, men ber i stedet Ukraina om å «skynde seg» å inngå en avtale som i praksis er et krav om kapitulasjon.

For vanlige folk er det nærliggende å kjenne på apati og maktesløshet når man ser slik åpenbar urettferdighet. Du har jo ingen direkte innflytelse på situasjonen, så hvordan kan du bidra? Svaret er at du kan bidra med historiefortelling. Du kan ta ansvar ved å fortelle den riktige historien til venner og kjente om hvordan verden egentlig skal se ut, hvordan rettferdighet ser ut. Du kan minne folk på hva som er rett og galt.

For å motvirke russisk desinformasjon, må vi forstå hva som burde være Europas, Ukrainas og demokratiets krav til Russland for å inngå en fredsavtale. Russland kommuniserer tydelig sine krav til oss – så hvorfor skal ikke vi gjøre det samme tilbake?

Russland skal trekke seg helt ut av ukrainsk territorium, inkludert Krym.

Begge parter skal returnere alle krigsfanger etter prinsippet «alle mot alle».

Begge parter skal returnere alle sivile fanger, herunder alle barna som Russland har kidnappet.

Russland startet krigen ulovlig og skal derfor betale krigsskadeerstatning til Ukraina.

Begge parter skal anerkjenne et internasjonalt oppnevnt krigsforbrytertribunal som skal etterforske krigsforbrytelser.

Russland skal avslutte samtlige lavintensive krigshandlinger mot Vesten.

Disse punktene er minimumskravene for å gjenopprette rettferdighet og tillit til internasjonal lov.

Les også: Krass Zelenskyj: – Jeg trenger ikke historisk dritt

Hvordan verden skal se ut etter krigen

I tillegg burde Russland naturligvis også offentlig innrømme at de alene bærer ansvaret for krigen, love å avstå fra atomtrusler, redusere sine militære styrker slik at de ikke utgjør en trussel mot naboland, samt innføre demokrati. Men disse elementene kan betraktes som innrømmelser Europa og Ukraina er villige til å gi Russland i fremtidige forhandlinger – hvis slike i det hele tatt blir aktuelle en gang i fremtiden.

Det er viktig at folk forstår hvordan vi kan påvirke vår egen virkelighet gjennom historiefortelling, ved å fortelle historien om hvordan vi ønsker at verden skal se ut. Det skaper håp og retning, og ikke minst påvirker det rammene for hvordan våre politiske ledere opererer.

Vi er alle ansvarlige for å forme vår egen skjebne. Hvis vi lar andre – som Trump-regimet eller Putin – bestemme vår historie, gjør vi oss selv til ofre uten viljestyrke. Det aksepterer jeg ikke. Gjør du? Er du et offer, som ikke kan påvirke ditt eget liv?

Jeg håper du som leser dette blir inspirert til å bidra til å avslutte denne jævlige krigen. Det begynner med at vi ikke gir oss hen til apatien. At vi begynner å fortelle historien om hvordan verden skal se ut etter at krigen er over: Da skal vi ha et fritt Europa, et fritt Ukraina og et Russland som, i sitt tunge nederlag, forstår at de aldri igjen skal angripe demokratier.

Først når vi vet hvor vi skal, kan vi legge troverdige planer for hvordan vi skal komme dit.

© Nettavisen