Asbjørn Svarstad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Går det an å fremstille Adolf Hitler som en vennlig herre – glad i barn og hunder? Og kan oppfinneren av fake news fremstå på film som en hyggelig – men genial – folkeforfører?
Eller må nazidiktatoren – fortsatt – vises som en skrikende bølle, en vanvittig fyr som brøler til sine generaler og skriker under taler til store folkemengder?
I storsatsingen «Fører og forfører» («Fuhrer und Verfuhrer») brytes den tyske tradisjonen, når regissør Joachim A. Lang og produsent Michael Souvignier river ned bildet som til nå har vært regjerende.
Filmen viser den gjensidige avhengigheten mellom Adolf Hitler og Joseph Goebbels, hvordan de snakket med hverandre – og hvor avhengig den ene var av den andre.
Goebbels var en ung drømmer med doktorgrad i litteraturvitenskap, da han i 1926 møtte Adolf Hitler. Nazisjefen var antidemokratisk, antikapitalistisk og antisemittisk – alt presentert på en måte som falt i Goebbels smak. Etter hvert ble det han som fikk ansvaret for hvordan Hitler fremsto i offentligheten.
Goebbels sørget for at partiet tok i bruk et fly, slik at Hitler under valgkamper kunne nå å holde store arrangementer i opptil fire byer daglig – mens konkurrentene hans nøyde seg med å holde en valgtale i ny og ne. Også ved å ta i bruk såpass moderne metoder, sørget han for at partiet fikk stor oppmerksomhet – tenke seg en partileder som ankommer i fly til valgmøtene.
Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.
Folk strømmet til og i løpet av siste halvdel av 1920-årene feide nazipartiet inn millioner av stemmer.
I 1933 greide Hitler å få den tyske presidenten til å godkjenne ham som regjeringssjef i en koalisjon hvor hans egen flokk bare ble tildelt to departementer. Det ene av dem var ministeriet for folkeopplysning og propaganda.
Og det skulle ikke vare lenge, før den nyutnevnte ministeren benyttet sin makt til å overta styringen av kulturlivet – ikke minst kontrollen over filmindustrien. Han sørget også for å få rett til både å sensurere mediene og pålegge pressen å bringe nyhetsmeldinger – eller å underslå – viktige begivenheter. Goebbels bestemte hvem som fikk offentliggjøre bøker og styrte ikke bare økonomien i filmverdenen, men krevde også å få blande seg borti innholdet i filmene.
Fake news kunne i det hele tatt vært en oppfinnelse fra hans hånd.
Bøker fra jøder og andre fiender ble brent i store bål rundt omkring på universitetene.
«Bukken fra Babelsberg» var........