Asbjørn Svarstad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Tyskerne begynner å kjenne lukten av edelt metall – så nå kommer nasjonalfanen fram igjen. Men spørsmålet er om flagget – og selv et EM-gull – blir nok til å samle en dypt splittet befolkning.
På den ekstreme høyresiden er de imidlertid livredde for tysk suksess på fotballbanen. God plassering under EM kan nemlig drive antallet misfornøyde protestvelgere nedover.
Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.
En kjapp titt på regional-TV fra Berlin om omland, viste sist helg bilder av glade – eller skulle vi heller karakterisere dem som «lettede»(?) – tyskere i kabrioleter trille jublende langs Kurfürstendamm i Berlin mens de viftet begeistret med sine rød-gull-hvite faner.
Synet var nok til å kalle fram igjen minnene fra VM I 2006 – den gangen tyskerne skjønte at de kunne fryde seg over et suverent landslag, uten at de samtidig kom til å transformere seg til hemningsløse nasjonalister og rasistisk pøbel.
Den gangen brøt helvetet løs allerede et par uker før turneringen, da enkelte entusiaster tjuvstartet verdensmesterskapet med å henge vimpler på bilen.
Jeg hadde inntrykk av at hele 68-generasjonen kom unisont marsjerende med pekefingeren høyt hevet – og en bannbulle om at bare ekstreme høyreekstremister viser seg offentlig med den slags. Så folk flest nølte litt og ventet til siste øyeblikk med å kjøpe seg fan-utstyr med de tyske fargene.
Selv relativt avbalanserte sosialdemokrater forsøkte – i ramme alvor – å forklare meg den overhengende risikoen for hva som kunne skje.
De fikk det til å lyde som om den gjenoppstandne Hitler ventet rett rundt neste hjørne – klar til å få nye generasjoner med jernhæler på støvlene til å marsjere i takt.
Det trengtes åpenbart ikke mer enn en liten gnist, før krutt-tønna eksploderte og enhver tyskers indre svinehund ble sluppet løs. Det var i hvert fall slik jeg den gangen valgte å oppsummere noen av samtalene med ellers presumptivt fornuftige folk. Her lå nyere tysk historie og spøkte i bakgrunnen – og det gjorde også tanken på........