Ring dem før de dør |
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Haugesunds Avis): Haugesund sjukehus, nyttårsaften 2024. Jeg er på vei til jobb denne kvelden. Året skal gli forutsigbart over i et nytt.
På vei til avishuset ringer telefonen. Jeg bes være rask til sjukehuset.
Ikke lenge etter sitter jeg ved min far når han dør.
Mens fyrverkeri smeller i murveggene og byens himmel gnistrer mellom en slutt og en ny start, trekkes et siste sukk.
Nyttårsaftener minner oss på at vi ikke varer evig, at vi følger slekters gang, er små og ikke aner hva som venter oss.
Der og da, på sjukehuset, tenker jeg ikke på hvor effektfullt det skal bli, grepet jeg tok fem år før.
Noen ganger skal du tenke på det stakkars mennesket som var først på jorden. Hun hadde ikke stor omgangskrets. Verken fyrstikker, poteter eller smertestillende.
Etter noen generasjoner gikk det bedre. I årenes løp har menneskene utviklet antibiotika, kokebøker og psykososiale kriseteam.
Les også: Klok manns tale
Det er blitt enklere å være menneske. Etter........