Krigen mot varmepumper spenner bein på Aaslands Norgespris |
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Hjemme har jeg en bergvarmepumpe som varmer opp hele huset. En million boliger i Norge har en eller annen type varmepumpe.
Det må sies å være et bra energieffektiviseringstiltak. Sikkert også bra for klimaet og lokal luftforurensning. Det store flertallet er luft-til-luft-varmepumper, i tillegg til cirka 60000 bergvarmepumper.
Nå vurderer jeg å gi opp hele anlegget. Staten gjør nemlig alt den kan for å få meg til å slutte å bruke den miljøvennlige varmepumpa, ved å jekke opp avgiftene på en kjølemediegass som anlegget er avhengig av.
Skriver om offentlig ressursbruk og er mest kjent som redaktør for den satiriske Facebook-profilen «Sløseriombudsmannen». Søberg er økonom og har tidligere jobbet som controller og porteføljeforvalter.
Krig mot varmepumpene
På siste service skulle staten ha nesten 7000 kroner bare i avgift på gassen som ble fylt på anlegget. Avgiften jekkes typisk opp 20–25 prosent hvert eneste år.
Ja vel, jeg tar hintet! Folk skal kveles sakte helt til dette ikke går lenger. Staten vil tydeligvis at vi må skrote disse varmepumpene som staten lenge ville at vi skulle installere, av miljøgrunner.
Les også: Slik smitter Iran-krigen over på strømregningen din
Så vil sikkert noen si at «jammen det må være slik siden gassen er miljøskadelig». Ja, men nei. Den blir ikke 20–25 prosent mer miljøskadelig hvert eneste år. Og bruken av denne gassen var en del av «pakka» som likevel pleide å bli vurdert som miljøvennlig, på bruk av strømsparingen.
Hvorfor skal staten nå skvise miljø-lydige boligeiere?
Fordi det nå har kommet en ny generasjon varmepumper som bruker andre, mer miljøvennlige kjølemediegasser. Ja vel.
Bruk og kast-politikk
Det er typisk for norsk offentlig sektor å incentivere til miljøinvesteringer som trenger lang tidshorisont før de nedbetales både finansielt og miljømessig, for så å rive ut hele skiten og starte på nytt det øyeblikket det kommer et alternativ som er bittelittegranne mer miljøvennlig.
Embla Eskilt Hagalisletto skrev godt i Subjekt om hvordan dette tidsaspektet egentlig bør telle mer enn omtrent alt annet i bærekraftstankegangen. Det hjelper ikke at en bygning har lavt klimaavtrykk i selve byggeprosessen om det må totalrenoveres eller rives om et par tiår. Mens nabo-murbygget står like støtt som da Ibsen spaserte forbi.
Ingenting slår det å la ting få stå lenge, i stedet for å drive bruk-og-kast. Den gamle varmepumpa fungerer egentlig helt fint, men gurgler altså kjølemedium som er dyrere enn alt som finnes på polet.
Valget mellom varmepumpe og panelovn
Kommer jeg til å rive den ut for å installere neste generasjons løsning, som bruker en litt mer miljøvennlig gass? Nei. Nå har jeg jo lært at staten ikke er til å stole på. For hva skjer når neste generasjons varmepumpe kommer om et par år?
Staten vil sikkert finne en måte for å få meg til å gjenta bruk-og-kast-ritualet igjen, lenge før investeringen er nedbetalt.
Les også: Vi står i en energikrig
Jeg er et brent barn som skyr ilden. Nå må jeg tenke mer kortsiktig, for å ikke bli satt i en slik statlig avgiftsfelle igjen. Den raskeste løsningen hvis staten fortsetter å insisterer på at jeg må skrote varmepumpa, er å kjøpe flere elektriske panelovner.
De koster bare 200 kroner på Jula nå. Strømregningen vil jo øke noe, men staten sørger også for at Norgesprisordningen tar seg av det verste.
Gjør Norgespris verdiløs
Her er det lag på lag med insentiver til å tenke kortsiktig.
Med tanke på hvor stor plass miljøkampen og frykten for en energikrise har i norsk offentlighet, er det absurd at energiminister Terje Aasland & co. bruker milliarder på å holde strømprisen nede – gjennom Norgespris – samtidig som de gjør det dyrere å bruke teknologien som faktisk fjerner behovet for de samme milliardene.
Norgespris gir oss altså 50-øres strøm. Når jeg likevel trosser staten og prøver å spare strøm, bestemmer våre klokeste hoder at jeg skal straffes med 7000 kroner i gassavgift. Ja vel. Da må jeg vel gi meg. La oss tømme vannmagasinene for at panelovnene kan gå for fullt.
Arbeidsplassene til hyggelige og dyktige varmepumpe-serviceteknikere kan også være i fare hvis mange lar Norgespris og billige kinesiske panelovner gjøre jobben, men hvis staten virkelig ønsker seg dette er det vel ikke noen annen vei.
Les også: Regjeringen varsler strømbehov
Vedfyringens renessanse
Så kan det hende at den ideen også slår tilbake på meg, på sikt.
EU har gjennom flere direktiver bestemt at boliger skal bruke mindre strøm, og disse direktivene vil nok bli innført i en eller annen form slik at nye påbud og forbud tvinger seg fram.
Hvor lenge Norgespris-ordningen holdes gående er også uvisst. Plan B kan da bli å gå tilbake til energimarkedets Bitcoin: ved.
Dette er egentlig en vinn-vinn-vinn-situasjon, når andre løsninger reguleres bort: vedfyringen avlaster strømnettet og -markedet, er vanskelig å skattlegge i stykker, og kan lagres lokalt. Næringen kan gi inntekter til folk i Utkant-Norge som ikke mestrer A4-arbeidslivet på et kontor. Vedfyring er desentralisert energi, utenfor statlig infrastruktur.
De neste månedene er Bygde-Norge fulle av slike menn med vedkløyvere, både med og uten mva.-registrering og regnskapsføring, som i månedene framover gjør jobben i skogen som trengs for å holde oss varme til vinteren. Takk!
Skaper hodebry for Økokrim
Til slutt en kuriositet rundt statlige regler og utilsiktede konsekvenser. Som økonom med tendenser til antistatlige holdninger måtte jeg spørre teknikeren om det nå hadde blitt smugling og svart omsetning av kjølemediegass?
Jada, det kjente han til. En mann er dømt til fire års fengsel for import av kjølemediegass som det ikke var betalt avgift for, og Økokrim fortalte da at det også etterforsket flere involverte i sakskomplekset. Mørketallene er ukjente.
Den statlige iveren etter å fjerne varmepumpene de nylig maste på at vi skulle kjøpe, får altså ikke bare konsekvenser for huseiere, men skaper altså ekstraarbeid for politiet, rettsvesenet og fengselsvesenet.
Det er komplisert å diktere fram det perfekte samfunn.