Advarer mot norsk sol-felle: – Som å be om å få kreft |
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Påsken er for mange av oss det første ordentlige møtet med vårsola, og en etterlengtet mulighet til å fylle på med energi. Samtidig markerer denne høytiden starten på sesongen hvor vi må være ekstra påpasselige med huden vår
Min intensjon er ikke å ødelegge påskeferien din med en moralistisk pekefinger. Men dette må du være klar over nå.
Anne Hafstad har lang erfaring som helsejournalist og kommentator i Aftenposten og Dagens Medisin, og som redaktør i Sykepleien.
Hun har vært avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og har jobbet som sykepleier på Ullevål sykehus og i Kreftforeningen.
Hun har vunnet SKUP-prisen to ganger, og fikk i 2009 Karl Evang-prisen for sitt omfattende arbeid som helsejournalist.
Hafstad er utdannet sykepleier og dr. philos fra Universitetet i Oslo.
Ikke farlig å bruke solkrem
For det første: Solkrem er mindre farlig enn sterk sol.
Har jeg ikke fått med meg at solkrem inneholder stoffer som i seg selv kan være farlig for helsen vår? Jo da, jeg har i alle fall fått med meg alle påstandene om dette i sosiale medier. Derfor har jeg kikket litt på forskning og fakta om solkremer og stoffene som brukes i dem.
Det er ingen tvil om at enkelte solkremer inneholde stoffer som kan være både allergifremkallende og forstyrre hormonene våre. Store mengder med disse solkremene kan være uheldig, men da er det snakk om så mye solkrem at det er lite sannsynlig at selv de ivrigste solkrembrukere klarer å komme opp på et nivå som gjør solkremen helseskadelig.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø har gjort en grundig risikovurdering av de mest vanlige UV-filtrene som brukes i solkrem i Norge.
Deres konklusjon er ikke til å misforstå: Det innebærer ingen helserisiko å bruke solkrem. Det stoler jeg på. Det er ingen grunn til noe annet.
Les også: Hudlege advarer: Dette bør alle vite
Disse merkene er trygge
Kreftforeningen er en annen kilde jeg har full tillit til. På deres nettside kan jeg lese at dersom jeg kjøper solkrem i Norge, så vet jeg at den holder norsk standard for tillatte stoffer.
Vi har et relativt strengt lovverk for slike ting i Norge og i EU. Det er bra. Velger du en solkrem som er merket med Svanen eller Blomsten er du på den trygge siden, for disse kremene skal være uten skadelige kjemikalier.
Det er med andre ord trygt og helt nødvendig med solkrem når du er i solen.
Et allment råd er å aldri bruke lavere en faktor 30. Er du mye i sterk sol så er faktor 50 å anbefale. Ikke minst bør faktor 50 kremen fram når barna dine skal smøres før de går ut. Vil du være på den helt sikre siden så kjøp solkremen i Norge eller et EU-land.
Tall fra Kreftregisteret/FHI viser at Norge er helt i verdenstoppen for forekomst av føflekkreft eller melanom som det heter på fagspråket. Melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–50 år, og forekomsten øker.
I 2024 ble det registrert 2682 nye tilfeller, 1349 menn og 1288 kvinner. 326 døde av sykdommen dette året, 196 menn og 130 kvinner. Prognosen er ganske god og oppdages sykdommen tidlig, er overlevelsen etter fem år rundt 95 prosent. Har sykdommen spredt seg til andre deler av kroppen er det mer alvorlig.
Men takket være moderne behandling med immunterapi lever rundt halvparten av disse pasientene i dag etter fem år. Tilsvarende andel for ti år siden var bare 10 prosent.
Disse tallene gjelder den mest alvorlige formen for hudkreft. En annen form som sjelden sprer seg videre, er plateepitelkreft. Noen av dere har kanskje også hørt om basalcellekreft. Det dør ingen av, men sykdommen er ganske vanlig og kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege.
Felles for alle disse tre typene av hudkreft er at de fleste av oss selv i stor grad kan bidra til å forebygge at vi rammes. Sånn er det ikke for alle.
Har du en eller flere i familien som har eller har hatt hudkreft bør du være ekstra forsiktig. Mellom fem og ti prosent av all hudkreft er arvelig betinget. Det betyr jo at minst 90 prosent av alle tilfellene ikke har noe med arv å gjøre, men langt på vei har sammenheng med våre solvaner og også bruk av solarium.
Farlig «skippertaks-soling»
Ingen kan være overrasket over at vi her nord med mye mørke og lite sol store deler av året, er ganske solhungrige når muligheten byr seg. Vi soler oss intenst over kort tid, ofte i ferier og helger. Mange reiser til sørligere strøk med mye sol og vil bli brune fort. Da er det lett å bli solbrent.
Dette er rett og slett det verste man kan gjøre for huden. Å steke huden til den blir rød kan være det samme som å be om å få kreft senere i livet.
Den korte og intense solingen, og solbrent hud er farlig og øker risikoen for føflekkreft. Mange har også en lys hudtype som tåler mindre sol.
Men er du som meg og tåler mye sol og sjelden eller aldri blir solbrent, så ikke tro at du er trygg av den grunn. Også vår hud tar skade selv om det ikke nødvendigvis synes på utsiden med en gang.
Det er altså langt på vei våre solvaner og lyse hud som er hovedårsaken til at vi er helt i toppen av en dyster internasjonal kreftstatistikk. Det kan hver og en av oss enkelt gjøre noe med.
Vi skal ikke slutte å nyte solen, men vi kan kanskje holde oss litt mer unna den sterkeste solen midt på dagen, og vi kan beskytte oss bedre enn mange av oss gjør i dag.
Og vi er på rett vei. Det viser en undersøkelse av våre solvaner fra 2024 gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Kreftforeningen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 87 prosent av de spurte sier de bruker solkrem og de aller fleste bruker faktor 30 eller mer. 98 prosent av foreldre beskytter barna sine med solkrem, og mange er skjermer barna med klær eller annet.
Det er oppløftende, så da ønsker jeg god påske og håper på sol.