Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norsk mediepolitikk er et underlig skue. Hvert år sendes millioner i produksjonstilskudd til de samme nasjonale titlene, etter kriterier som er skrevet for en bransje som knapt lenger eksisterer i den formen.

I 2023 fjernet regjeringen det plattformnøytrale momsfritaket, til store protester.. Det ble kalt et arbeidsuhell. Konsekvensen ble nedbemanning i TV 2.

Norske aviser har i dag momsfritak på tekst, men tvinges til å betale avgift hvis de satser for mye på video og podkast, to av de raskest voksende kanalene for å konsumere nyheter. Forstå det den som kan.

Skal norske digitale aviser treffe neste generasjon brukere, er det en selvfølge at de må flytte mer av innholdet over på nye formater. Det er en del av digitaliseringen av journalistikken.

Et bredt stortingsflertall har allerede bedt regjeringen utrede et nytt plattformnøytralt fritak. Medietilsynet peker i samme retning. Men Arbeiderpartiet kjører på.

Les også: En ydmykelse av Støre

Var dette lovgivers intensjon?

VGs sjefredaktør Gard Steiro påpeker det store paradokset i en kronikk i Aftenposten i dag:

Skatteetaten har utviklet en tolkningsmodell der byråkrater nå måler lesetid mot spilletid på video. Satser redaksjonen på program, podkast eller direktesendinger, risikerer den å bli........

© Nettavisen