Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Uten å merke det, hopper vi fra krise til krise – klima, økonomi, pandemi og sikkerhet. Hvorfor blir vi stadig fanget av frykt? Har vi blitt avhengige av krisefølelse?
Fra vi våkner, er krisene der! Nyhetene roper om klimatrusler, økonomi og helse. Vi dras i en evig strøm – flommene i Valencia, brennende skoger, og tragediene i Gaza.
Etter en lang dag, når jeg åpner mobilen for å koble av, er det ikke mye avslapning. Det er heller flere kriser. Jeg scroller gjennom Facebook, med bilder av ødelagte byer, politiske kriser, og dystre varslinger om klimaendringer. Alt føles plutselig mye nærmere, som om verdens problemer strømmer inn i stua mi.
Krisene gir oss en følelse av konstant ustabilitet – frykt har blitt en vare som selges gjennom nyheter og politisk retorikk.
Medienes overskrifter er nøye utformet for å så fryktens frø. «Utdanningskrise» selger bedre enn «problemer i skolene». I politikken brukes ordene med kraftig påvirkning - Kriser får mer oppmerksomhet fordi de fanger interessen vår og får oss til å fokusere på dem.
Men hva skjer når krise blir normalen? Vi er vant til en konstant strøm av alarmerende oppdateringer, og når én krise roer seg,........