Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvert eneste år er det over 600 personer som av ulike grunner tar livet sitt i lille Norge. Det betyr at svært mange mennesker hvert år kjenner på en stor, mørk og ubeskrivelig sorg over å ha mistet et nært familiemedlem, en slektning, en venn, nabo eller kollega. Man kjenner på en fortvilelse, smerte og lengsel som tapet av en nær og kjær skaper. Man kan også få en miks av følelser som kan bestå av skyld, skam, sinne eller til og med lettelse. Det er ingen fasit og alle reagere forskjellig og ingen følelser er feil. Sorgen kan også gi traumatiske tanker ofte på grunn av omstendighetene rundt selve dødsfallet, hva man har sett og hørt om selvmordet.
Forskjellige reaksjoner er både en naturlig og forståelig del av sorgen. Det kan likevel være kjempevanskelig å finne fotfeste, finne tilbake til den normale hverdagen igjen etter et selvmord. Det kan komme bebreidelse over å ikke å ha sett at selvmordet kom, at man ikke hadde forstått og avverget at en nær og kjær valgte å gjære slutt på sitt liv. Tid blir brukt for å kunne tilgi seg selv at man lot selvmordet skje. Det å kjenne på smerten, fortvilelsen og lidelsen er en kjempe belastning for den som opplever dette og spesielt hvis hjelp og støtte fra andre ikke fører frem eller tilbys. Sinne er en følelse som kan komme både mot seg selv som ikke oppfattet smerten og fortvilelsen til sin kjære, men også sinne rettet mot nettopp sin kjære som ikke ba om hjelp. Dette sinne kan gi opphav til kjempedårlig samvittighet og problemer med å snakke om til sin omgivelse. Andre opplever det motsatte, der omgivelsene forventer at vi som sitter igjen skal være lettet over å ha fått fred fra evt bekymringer. Dette kan føles krenkende og sårende når man ikke kjenner seg igjen i dette. Det er også vondt at andre definerer sorgen.
Omgivelsene og forventningene fra andre, er ofte en stor tilleggsutfordring. Det kan være vanskelig og vondt å være åpen om det som har hendt, kanskje trekker omgivelsene seg unna – eller går videre uten dem. Støtte fra omgivelsene er viktig etter selvmord og derfor blir slike relasjonelle og........