Når NAV møter unge med ME: Inkompetanse forkledd som arbeidsavklaring |
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvordan kan NAV, som skal hjelpe mennesker tilbake til et verdig og meningsfullt liv, ende opp med å gjøre unge mennesker med ME enda sykere?
Det er på høy tid å stille alvorlige spørsmål ved NAVs kompetanse, holdninger og praksis i møte med unge mennesker som lever med ME/CFS.
For mens unge mennesker med ME kjemper en daglig kamp mot en alvorlig og ofte svært funksjonsnedsettende sykdom, må mange i tillegg kjempe mot et system som tilsynelatende har liten forståelse for hva sykdommen faktisk innebærer.
Det er både uverdig, frustrerende og dypt bekymringsfullt.
ME/CFS er ikke vanlig tretthet. Det er ikke latskap, manglende motivasjon eller et spørsmål om å tenke positivt. Sykdommen kan føre til omfattende funksjonsfall, og mange opplever en betydelig symptomforverring etter fysisk, mental eller sosial belastning. Dette kalles anstrengelsesutløst symptomforverring, ofte omtalt som PEM.
Likevel opplever mange unge med ME at NAV-ansatte møter dem med forventninger og krav som vitner om manglende sykdomsforståelse.
Når systemet blir en ekstra belastning
Hvordan kan en ung person som knapt klarer å gjennomføre daglige gjøremål, bli møtt med krav om arbeidsutprøving, aktivitet og behandling som vedkommende verken har kapasitet til eller nødvendigvis har medisinsk utbytte av?
Hvordan kan NAV overprøve vurderinger fra behandlende leger og spesialister, samtidig som saksbehandlere og rådgivende leger ikke nødvendigvis har den nødvendige kompetansen om ME?
Det virker som om enkelte NAV-ansatte fortsatt opererer etter en forestilling om at mennesker med ME først og fremst trenger å utfordre egne........