Selvbestemt død og selvbestemt abort: Etikk, menneskesyn og ansvar.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Aktiv dødshjelp og selvbestemt abort berører grunnleggende spørsmål om menneskeverd og individets frihet. Samtidig utfordrer de samfunnet til å reflektere over hva det betyr å verne om livet i alle dets faser. Mens aktiv dødshjelp ofte begrunnes med autonomi og verdighet i livets sluttfase, fremstilles selvbestemt abort som et spørsmål om kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Felles for begge problemstillingene er risikoen for å svekke respekten for livet.

Aktiv dødshjelp: Autonomi og signaleffekter

Aktiv dødshjelp handler om individets rett til å avslutte eget liv. For mange handler det om å unngå lidelse og ivareta verdigheten i livets sluttfase. Likevel er det uunngåelig at en slik praksis har en signaleffekt som påvirker samfunnet som helhet.

Erfaringene fra land som Canada viser at legalisering av aktiv dødshjelp kan føre til utilsiktede konsekvenser. Antall mennesker som velger å avslutte livet har økt betraktelig de siste årene, ikke bare på grunn av sykdom, men også fordi enkelte har opplevd seg selv som en byrde for samfunnet. Dette skaper et press på sårbare grupper – eldre, funksjonshemmede og psykisk syke også unge – som kan føle at samfunnet gir dem et «valg» om å avslutte livet for andres beste.

Når livets verdi begynner å graderes, basert på nytte eller selvstendighet, svekkes prinsippet om livets ukrenkelighet. Samfunnet risikerer å normalisere en kultur der liv som krever omsorg anses som mindre verdig.

Aktiv dødshjelp bygger på tanken om autonomi, men dersom praksisen blir allment akseptert, kan den gå fra å være et individuelt valg til en samfunnsnorm. I stedet for å støtte mennesker i deres svakeste øyeblikk, kan vi utilsiktet legalisere deres antatte ønske om å tillate aktiv dødshjelp.

Selvbestemt abort: Retten over egen kropp og fosterets verdi

Debatten om selvbestemt abort hviler på prinsippet om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Denne retten har vært viktig for kvinners frihet og likestilling, men samtidig reiser det spørsmål om hvem og når det ufødte liv skal beskyttes?

Når starter et menneskeliv? Verdens helseorganisasjon har i sine anbefalinger åpnet for abort frem til termin, eller før barnet ånder luft for første gang. Andre mener et ukrenkelig liv starter ved unnfangelsen, når mannens sædcelle smelter sammen med kvinnens egg. Når samfunnet åpner for........

© Moss Avis