Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den politiske posisjonen bestiller en utredning som undersøker muligheten ved deltagelse i samarbeidet om renseanlegg på Slagentangen, samt ved påkobling til VEAS-alternativet (Moss Avis 15.4.24)

Det står stor respekt av det ordfører Simen Nord (H) og hans politikervenner nå gjør. Han tar ansvar for Moss kommune. Han tar styring i Moss kommune (og lar ikke tre andre ordførere bestemme hva Moss skal). Og ikke minst tar vår ordfører ansvar for din og min private økonomi. Ingen skal trenge å betale mer enn det er nødvendig. Men først og fremst har «samarbeidskameratene» ansvar for naturen, og miljøet ved å beskytte Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde for industrialisering.

Takket være leder i Plan, bygg og teknisk Arild Svenson (Ny kurs) fikk vi endelig svar på hvorfor tidskravene til rensing var forskjellig i Vestfold og Østfold. Statsforvalteren svarte at det viktigste var at kommunen hadde en plan. Altså har både tidskravet, trusselen om millonbøter og trusselen om byggenekt, vært brukt for å få kommunene til å starte planleggingen.

Med ny samarbeidskoalisjon i Moss har endelig Moss kommune, som er den absolutt største aksjonæren i Movar, tatt fatt i saken. Noe vi er sikker på at Statsforvalteren i Oslo og Viken har lagt merke til.

Moss kommune kan nå bruke tiden aktivt fremover til 2030-2031, som de fleste andre kommunene rundt Oslofjorden har fått, til å utarbeide en optimal løsning på sitt rensekrav. Vi konkluderer med at «posisjonen» i Moss kommune er på riktig vei når de krever svar på 31 spørsmål og at de vil undersøke muligheten for å samarbeide med andre. For å få en samfunnsmessig gevinst ut av investeringen, samtidig som de ønsker å få kostnadene ned.

May Rostad i Kinei AS, et firma som tilbyr tjenester innen prosjektledelse, analyser og strategisk utvikling for vann- og avløpssektoren i kommuner og selskaper i Norge, har nylig uttalt (VAnytt 16.4.24) i debatten om kommunenes nye avløpspålegg:

«Størrelsen på anlegg har stor betydning for kostnadsutviklingen og resultatene. Størrelsen på organisasjonene har betydning for innovasjon og utvikling. Mindre kommuner sliter med nok kjernekompetanse som er krevende å rekruttere. Bak det hele ligger ofte kommunal politisk og administrativ uvilje. Det synes viktigere å beholde en håndfull arbeidsplasser og drive mindre effektivt enn å ta grepene som vil bremse gebyrveksten".

Når Frogn kommune løser sitt nitrogenrensepålegg til en pris av 138 millioner, hvorfor skal mosseregionen bruke 2160 millioner kroner av dine og mine «sparepenger» til å bygge en «steindyr» løsning? Hvis det viser seg at vi kan gjøre det mye, mye billigere.

Den politiske posisjonen bestiller en utredning som undersøker muligheten ved deltagelse i samarbeidet om renseanlegg på Slagentangen, samt ved påkobling til VEAS-alternativet (Moss Avis 15.4.24)

Det står stor respekt av det ordfører Simen Nord (H) og hans politikervenner nå gjør. Han tar ansvar for Moss kommune. Han tar styring i Moss kommune (og lar ikke tre andre ordførere bestemme hva Moss skal). Og ikke minst tar vår ordfører ansvar for din og min private økonomi. Ingen skal trenge å betale mer enn det er nødvendig. Men først og fremst har «samarbeidskameratene» ansvar for naturen, og miljøet ved å beskytte Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde for industrialisering.

Takket være leder i Plan, bygg og teknisk Arild Svenson (Ny kurs) fikk vi endelig svar på hvorfor tidskravene til rensing var forskjellig i Vestfold og Østfold. Statsforvalteren svarte at det viktigste var at kommunen hadde en plan. Altså har både tidskravet, trusselen om millonbøter og trusselen om byggenekt, vært brukt for å få kommunene til å starte planleggingen.

Med ny samarbeidskoalisjon i Moss har endelig Moss kommune, som er den absolutt største aksjonæren i Movar, tatt fatt i saken. Noe vi er sikker på at Statsforvalteren i Oslo og Viken har lagt merke til.

Moss kommune kan nå bruke tiden aktivt fremover til 2030-2031, som de fleste andre kommunene rundt Oslofjorden har fått, til å utarbeide en optimal løsning på sitt rensekrav. Vi konkluderer med at «posisjonen» i Moss kommune er på riktig vei når de krever svar på 31 spørsmål og at de vil undersøke muligheten for å samarbeide med andre. For å få en samfunnsmessig gevinst ut av investeringen, samtidig som de ønsker å få kostnadene ned.

May Rostad i Kinei AS, et firma som tilbyr tjenester innen prosjektledelse, analyser og strategisk utvikling for vann- og avløpssektoren i kommuner og selskaper i Norge, har nylig uttalt (VAnytt 16.4.24) i debatten om kommunenes nye avløpspålegg:

«Størrelsen på anlegg har stor betydning for kostnadsutviklingen og resultatene. Størrelsen på organisasjonene har betydning for innovasjon og utvikling. Mindre kommuner sliter med nok kjernekompetanse som er krevende å rekruttere. Bak det hele ligger ofte kommunal politisk og administrativ uvilje. Det synes viktigere å beholde en håndfull arbeidsplasser og drive mindre effektivt enn å ta grepene som vil bremse gebyrveksten".

Når Frogn kommune løser sitt nitrogenrensepålegg til en pris av 138 millioner, hvorfor skal mosseregionen bruke 2160 millioner kroner av dine og mine «sparepenger» til å bygge en «steindyr» løsning? Hvis det viser seg at vi kan gjøre det mye, mye billigere.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir