Det å se på film er som oftest en glede og fornøyelse, spesielt for barn og unge. Denne aktiviteten er uheldigvis blitt mer enn bare tidsfordriv. Spennende filmer og serier gjør det vanskelig å skru av skjermen. Selv om mye av det som blir vist på kino eller fjernsyn, er oppdikte historier, gir mange filmer oss sterke inntrykk som blir vedvarende. Noen av dem er så inspirerende at de blir et vendepunkt i livet.

En sjanger som stadig får større publikum, er science fiction. I denne kategorien har filmer om superhelter fått et stort gjennombrudd. Jeg har selv vært fan siden barndommen. Da en slik film, Deadpool & Wolverine, kom ut i slutten av juli, tok det ikke lang tid før en liten gruppe fra menigheten så den på kino.

Superheltfilmer har naturligvis en del fellestrekk. Heltene flest har superkrefter og de kjemper mot skurker fra jorden eller onde vesener fra andre planeter og dimensjoner. En interessant observasjon bør bemerkes. Når superhelter kjemper mot jordiske skurker, kan de vanligvis overvinne dem på egen hånd. Men hvis invasjonen er utenomjordiske, må de stå samlet i kamp.

Denne stå-sammen-mentaliteten er et gammelt fenomen. Mange av dyrene har også skjønt hensikten med enheten. Til og med essensen i Gud er fellesskap, den perfekte enheten.

Utallige sitater har gjennom tider inspirert mennesker til samhold og solidaritet. Den mest utbredt er muligens «En for alle og alle for en.» Til tross for sitatets klare budskap uttrykker det noe dypere.

Mennesker som kommer sammen for å hjelpe en i nød, kan ofte observeres i samfunnet. Alle for en. En slik handling bli rask sett og beundret av omgivelsene. Takket være dagens teknologi blir slike gjerninger spredt i media på sekunder. Superheltfilmer som The Justice League eller The Avengers er eksempler på hvordan enhver krise kan få en god slutt når alle samles under samme flagg.

Men er sitatets første del så mottakelig for folk flest? Mange helter er i virkeligheten blitt........

© Laagendalsposten