På Østlandet raser en debatt om hvorvidt oslofolk er flinke nok til å gå på ski og om det er greit å ploge i nedoverbakke. Plogere blir faktisk «sett dumt på», som er søring-ekvivalenten til offentlig henging.

I utgangspunktet en diskusjon så intern og teit at de skal få ha den i fred, men noe fikk meg likevel til å stoppe opp ved de flammende innleggene. Kanskje fordi dette sammenfalt med en debatt om innvandring og integrering. Kanskje fordi det berører noe dypere.

Alle nordmenn kan gå på ski. Alle nordmenn liker å gå på ski. Alle nordmenn går på ski som om det er det naturligste de gjør. Det er hard justis i løypa: Du er med oss eller mot oss. Inne i det gode selskap, eller du står og fryser utafor. Ploger du ned bakkene, din feige faen, så svikter du fellesskapet. Ikke på en rebelsk og kul måte. Nei, du utgjør en trussel mot selve identiteten vår, limet i samfunnet.

Selv er jeg oppvokst på en forblåst øy på nordlandskysten. Vi hadde snø, jo da, stort sett hvert eneste år, men blunket du, kunne du gå glipp av hele sesongen. Da det nærmet seg leirskole i syvende klasse og panikken grep meg, fant jeg ut at vått gress fungerer sånn noenlunde til........

© iTromsø