Må redde Norges anseelse |
Må redde Norges anseelse
KOMMENTAR: Skandale på skandale ødelegger Norges image i utlandet. Heldigvis kan A-landslaget komme oss til unnsetning i sommer.
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
ULLEVAAL STADION: De neste månedene kommer oppmerksomheten rundt det norske herrelandslagets VM-deltagelse til å ta helt av. Det kan knapt underspilles hvor massivt trykket kommer til å være på landslaget, med verdens beste spiss i Erling Braut Haaland bokstavelig talt i front. Alt han gjør kommer til å bli lagt merke til, og går vi langt i mesterskapet som går i USA, Canada og Mexico, vil det automatisk gi Norge et mer positivt omdømme.
Det er ikke uten grunn at næringsliv og politikere elsker skal slå mynt på en eventuell fotballsuksess. Selvsagt er dette kynisk, men bildet av Norge i utlandet trenger en oppgradering.
I den grad folk vet noe om Norge, er det ofte klisjeer som dras fram. Vi er et lite, søkkrikt land som på grunn av oljebilliarder har bygget opp et samfunn å være misunnelige på. Ikke bare er vi rike, men også ganske så vellykkede.
Fra USA liker vi å høre om - og le av - arrogante amerikanere som ikke klarer å plassere Europa, langt mindre Norge, på kartet. Selv liker vi å tro at vi har et bra image utenfor grensa, og til og med spille en rolle på den store scenen.
Vi er, tross alt, en fredsskapende nasjon, med ledere som har gitt inntrykk av integritet og evne til å ta en rolle i store, tunge internasjonale konflikter. Et sympatisk kongehus har vi også skaffet oss gjennom godt over 100 år.
Nå har mye av dette blitt rasert, og det bare på noen få uker. Utenlandske medier er ikke svaret på alt, men en kjapp sjekk avslører at Arbeiderparti-diplomatene Terje Røed Larsen og Mona Juuls tette bånd med overgriper Jeffrey Epstein vekker oppsikt. Skandaler er alltid godt stoff, men når det skjer med et land som Norge, gir det noe ekstra.
Selv hos en seriøs, engelsk avis som The Guardian skinner det igjennom hvor heftig det er at Røed-Larsen og Juul etterforskes av Økokrim på bakgrunn av sin kontakt med Epstein, og det rapporteres at det har skapt «sjokkbølger» i Norge. Røed-Larsen bygget sitt og Norges renomme på at han i 1993 var nære på å sikre fred med Israel og Palestina i den myteomspunne «Oslo-avtalen». Den kollapset noen år etter at den ble signert.
Også tidligere statsminister Thorbjørn Jagland havnet i nyhetsbildet. Som diplomat og tidligere leder av Europarådet er hans tilknytning til Epstein og følgelig siktelsen fra Økokrim for grov korrupsjon havnet i de største mediene i verden.
Det hjalp ikke på at prinsesse Märtha har blitt lettere alternativ og tror på engler, samtidig som hun har giftet seg med en sjaman som skjeller ut svigerfamilien når han føler for det. Disse to går imidlertid helt under radaren målt mot mor og sønn Høiby.
Tyske tabloidmagasiner elsker å kose seg med rettssaken til Marius Borg Høiby, som er tiltalt på 40 punkter som angår vold, voldtekt og levering av narkotika. Men det virkelige, internasjonale gjennombruddet til kongefamilien kom da Mette-Marits korrespondanse med tidligere nevnte Epstein kom ut i vinter.
New York Times er en av verdens mest kjente aviser, og trykte til med et bilde av Mette-Marit, der tittelen var brutal, men presis:
– «Min gale venn»: Dette er de kongelige som holdt tett kontakt med Epstein.
En litt mer uskyldig nyhet var OL-intervjuet med skiskytteren Sturla Holm Lægreid som på direkten fortalte «hele verden» at han hadde vært utro med dama. Den gikk faktisk verden rundt og hadde en gjennomslagskraft til folk som verken vet hva Norge, eller, for den saks skyld, hva skiskyting er.
Nå trenger Norge virkelig et ansiktsløft, som er en setning en godt betalt kommunikasjonsrådgiver kunne kommet opp med.
Tirsdag kveld tydet lite på at akkurat A-landslaget, anført av Haaland, skal rydde opp i noe som helst. I en intetsigende treningskamp mot Sveits på Ullevaal, to og en halv måned før VM-start, tilsa lite at dette var en gjeng med gutter som skal friskmelde den norske anseelsen gjennom verdensklasseprestasjoner.
Det mest interessante var at rikspressen brukte spalteplass på hvor dårlig gressmatta i Oslo var, og det sier i grunnen sitt. De har sikkert et poeng, men det framsto like mye som om de ville legge grunnlaget for, om ikke annet, å bli verdensmestere i unnskyldninger. «Gress-sjokk», skrev VG underveis, fulgt opp av «Vekker avsky» i Dagbladet. Underlaget er uansett like dårlig for begge lagene.
Lite har vært like pompøst som når Norge skal leke fredsmegler og kaste penger ut av vinduet på veien, men i virkeligheten framstår korrupte og uten innflytelse. Nå mangler vi bare en fiasko i VM for å gjøre oss til hvilket som helst annet, middelmådig land. Stakkars Ståle Solbakken som må leve med det presset.