Gjennom 12 sesonger i TIL har intervjuene vært mange av Kent-Are Antonsen. I sakene kalles han «Balsfjordslegga», «motorsaga», «poteten» eller «Balsfjords Cannavaro» etter den legendariske italienske forsvarsspilleren.

Jeg lar karakteristikkene ligge idet Antonsen presist kommer til avtalen vi har satt noen dager tidligere oppe i kantina på Alfheim. Fotografen tar noen bilder på tribunen rett utenfor. Følelsen av at vi har gjort dette noen gang før med 29-åringen kommer snikende.

Det er ikke så rart. Antonsen har i nyere tid «alltid» vært der. Han startet å trene med laget i 2012, fikk debuten i 2013 og har siden da spilt for klubben. I det vanlige arbeidslivet er det mange som har jobbet langt mer enn 12 år på et sted, så i det perspektivet er det ikke spesielt imponerende.

Innenfor fotballen er det annerledes. Der er gjennomtrekken av arbeidskraft stor. Spillere kjøpes, selges og leies ut i et rasende tempo som ikke ligner så mye annet. Arbeidstakere kommer inn på avtaler som ofte bare er på ett eller to år. Er du ikke god nok, forlenges heller ikke avtalen, og du må flytte for å jobbe i den samme bransjen. Blir du for god, kommer klubber for å kjøpe deg fra der du er.

Det blir overflødig å ta i bruk store ord for å beskrive hvor annerledes og imponerende det er å være i en og samme klubb så lenge, slik profesjonell fotball har blitt.

Jeg måtte finne ut hvor mange spillere han har hatt som lagkamerater siden debuten i 2013. Selv regner Antonsen i 10-15 sekunder og kommer opp med et tall som ikke bare er nære, men omtrent helt rett. Han får deretter bla i lista, som for ordens skyld ligger nederst i teksten.

Noen minutter senere har et par-tre historier kjapt blitt levert. Om den gangen han kjørte på fotballskole på Senja med Steffen Nystrøm og «kjeften gikk i ett», eller om hvordan det var å være romkamerat med Jaroslaw Fojut. Sistnevnte ble kjent for å løpe med ansiktet i et reklameskilt midt ute på banen rett før avspark i det som skulle bli Kent-Are Antonsens debut i Drammen. En blødende Fojut kom aldri på banen den dagen.

- Han hadde ikke voldsom humor rundt det i ettertid. Jeg tror ingen turte å lufte den med han, konstaterer Antonsen med et smil.

Sofien Moussa karakteriseres som «litt av en type» og han konstaterer at Eric Smith har fått en «svinbra karriere i Bundesliga». Han tror et øyeblikk dessuten at Ruben Yttergård Jenssen ikke står på noen av arkene.

Som den 18 år gamle junioren Antonsen var den gangen for snart 12 år siden, trengte han å lære. Miika Koppinen og Benny Lekström er to av dem som tok seg av den jobben, og han sier han har gode minner........

© iTromsø