Fra livsrite til luksusprosjekt |
Fra livsrite til luksusprosjekt
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
I disse dager er det umulig å åpne sosiale medier uten å bli møtt av stolte foreldre side om side med sine dress- og bunadskledde ungdommer, der de smiler til fotografen.
Jeg snakker ikke om 17. mai, men om konfirmasjonen, denne tradisjonsrike og sosiale markeringen av overgangen fra barn til voksen.
Det er i alle fall slik den ofte blir omtalt, men la oss være ærlige: Det begynner å bli en god del år siden 15-åringer ble sett på som voksne her til lands.
I 1736 ble konfirmasjonen lovpålagt i Norge. Uten konfirmasjonen kunne du verken gifte deg, vitne i retten, tjenestegjøre i militæret eller få deg fast jobb. Den ble rett og slett en forutsetning for å bli ansett som en myndig og fullverdig borger.
Slik var det helt fram til 1912. Da opphevet Stortinget konfirmasjonstvangen gjennom en ny lov, som en naturlig følge av samfunnets modernisering, økt religiøs toleranse og endringer i skolesystemet. Konfirmasjonen gikk da fra å være en juridisk og sosial tvang til å bli et personlig valg.
Til tross for at tvangen forsvant, valgte de aller fleste ungdommer å fortsette med kirkelig konfirmasjon. Slik var det fram til 1951 da den humanistiske konfirmasjonen, som tidligere gikk under navnet borgerlig konfirmasjon, ble innført som et sekulært alternativ........