836 barn sitter på benken – nå må vi bytte dem inn

Vi kan irritere oss over 17. mai-fylla, eller skrive «Hvor er foreldrene?» i kommentarfeltet, men skal vi kanskje heller se på oppvekstvilkårene for våre barn og unge?

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Jeg husker første gang vi smårollingene fra en bydelsklubb i Tromsø kom til sluttspillet i ei fotballturnering.

Jeg husker hvor utrolig stolte vi var da en speaker kauket navnene våre ut av høyttaleranlegget, før semifinalen, til applaus fra tribunene.

Jeg husker at hjertet banket vilt og ukontrollert i sekundene før avspark.

Jeg husker at jeg tråkket over i første duell, men latet som ingenting og spilte videre.

Jeg husker hvor vondt det var å tape med ett måls margin. At hvert fiber i hele kroppen jobbet for å holde tårene tilbake idet dommeren blåste av kampen.

Jeg husker at en av lagkameratene mine sa «Men vi spilte en god kamp, gutta».

Jeg husker at vi gikk og spiste pizza sammen etterpå.

Dette er opplevelser jeg unner alle barn å ha. Dette er opplevelser jeg tror alle trenger å ha. Det snakkes mye om at vi må bygge «robuste barn». En god start vil være at barna får muligheten til å prøve og feile sammen med andre.

Ifølge Redd Barna vokser 836 barn i Tromsø opp i fattige familier. Det kan vi ikke bare trekke på skuldrene av.

Hjelpeorganisasjonen har derfor, sammen med Tromsø Idrettslag, opprettet en underskriftskampanje. Målet er å få etablert en lokal fritidserklæring.

«En felles forpliktelse mellom kommunen, frivilligheten, idretten og kulturtilbudene om å samarbeide for at........

© iTromsø