WWF saksøker ikke staten for selve gruvedriften, som i seg selv er svært omstridt, men fordi de mener at kunnskapsgrunnlaget for vedtaket er så dårlig at det i seg selv gjør aktiviteten ulovlig. Saksøker virker å ha en god sak.

På Stortinget er det likevel politisk flertall for å sette i gang med dette. Frp, Høyre, Ap og Sp har slått sine pjalter sammen, og oser av ståpåhumør og logisk fornektelse.

Mulig jeg er unødvendig negativ her, men når verdens ledende forskningsmiljø på maritime forhold selv sier de ikke vet nok om dette, antar jeg at norske stortingspolitikere ikke vet mer.

Det er fascinerende hvor mye lettere det åpenbart er å få gjennom vedtak for tungt inngripende naturvedtak, når de skjer under havflaten, der ingen kan se det. Logikken burde vært omvendt. Det vi ikke ser, vet vi nemlig mye mindre om.

Da er det, om ikke annet, en trøst at det er miljøet man angivelig gjør dette for. «Verden trenger mineraler til det grønne skiftet, og regjeringen vil undersøke om det kan være mulig å utvinne havbunnsmineraler på en bærekraftig måte fra norsk sokkel», står det på Regjeringen.no

Havområdet man først åpner for å bedrive mineralvirksomhet i, er lokalisert i Norskehavet og Grønlandshavet. Arealet er på til sammen 386 blokker, og er «bare» rundt 38 prosent av det området man på sikt ønsker å bedrive undervannsgruvevirksomhet på.

Det regjeringen kaller «en skrittvis og forsiktig tilnærming» (disse 38 prosentene) utgjør et undersjøisk område på........

© iTromsø