Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
8. mars markeres som den internasjonale kvinnedagen over hele verden, og det er fremdeles relevant å markere den her i Norge. Den gir en anledning til å feire milepælene oppnådd gjennom årene, samtidig som den minner oss på de utfordringene som fortsatt eksisterer, både lokalt og globalt.
I år skal jeg gå i tog under parolen «Stop vold mot kvinner. Stopp ekstrem kontroll og æresrelatert vold» Toget går kl. 18.15., fredag 8. mars, fra Haugesund Folkebiblioteket etter arrangementet «Feminisme i Islam».
Jeg skal også delta på markeringsarrangementet på Karmøy organisert av Gina Krog Kvinnesaksforening (GKKF) torsdag 7. mars, som også ta opp temaet æresvold og negativ sosial kontroll. Jeg ser frem til å høre Hina Qazi-Aarud, en fantastisk formidler, som vil dele sin sterke og personlige historie som offer for æresvold.
Det er bra at vi kan diskutere disse temaene uten frykt for berøringsangst. Jo flere som har kunnskap om tematikken, jo flere kan bidra til de usatte får den hjelpen de trenger.
Mange kvinner og jenter i Norge utsettes for tvang, vold og ekstrem kontroll for å leve i tråd med familiens tro og tradisjoner. Dette gjelder mange kvinner med minoritetsbakgrunn, men også mange etnisk norske jenter fra kristne lukkede trossamfunn. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) rapporterte 950 tilfeller i 2022, og det fryktes at det er store mørketall.
Som en del av min jobb, snakker jeg med mange ungdommer som lever daglig i et slags fangenskap både psykisk og fysisk. Mange av dem velger å leve et dobbelt liv, der de er på en bestemt måte hjemme og en annen utenfor. De lever i en konstant frykt for å bli oppdaget, et liv der andre styrer........