Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Diverse medieoppslag de siste dagene har aktualisert spørsmålet om politikk og etikk i lokalpolitikken i Haugesund. Disse oppslagene viser tydelig at det er en krevende oppgave å være fritidspolitiker i norske kommuner. De viser også at den gode hensikten ikke er nok til å unngå kritikk, og at tilliten til demokratiet er i fare.

Som lokalpolitiker skal man fatte beslutninger som ofte handler om å balansere ulike og gjerne motstridende interesser. I dette arbeidet er det lokalpolitikernes oppgave å komme fram til løsninger som først og fremst tjener fellesskapets behov. Det innebærer ofte at enkelte parter ikke vinner fram med sine argumenter.

Da er det et ufravikelig krav at de vedtakene som fattes har tilstrekkelig legitimitet, slik at alle parter aksepterer utfallet av en sak. For å oppnå slik legitimitet er det avgjørende at de som omfattes av vedtakene har tillit til at lokalpolitikerne faktisk har latt fellesskapets behov være den avgjørende faktoren i prosessen.

En annen side av rollen som lokalpolitiker er å være ombud for innbyggerne. Det er politikernes oppgave å se til at alle som har behov for det får en rettferdig behandling av sine saker. Denne rollen innbefatter både å reise spørsmål på vegne av innbyggere og å gi råd og veiledning til dem som trenger det. Dette må ikke forveksles med profesjonell, betalt rådgiving, og det er svært viktig at innbyggerne kan ha tillit til at politikerne gjør sitt ytterste for å unngå mulig rolleblanding.

Vi har flere mekanismer på plass for å sikre tillit til de politiske prosessene. Lovregulering, gjennom bestemmelser om saksbehandling og habilitetsregler er en del av dette. Men lovverket er ikke alene nok til å sikre slik tillit, langt viktigere er innbyggernes opplevelse av politikernes troverdighet og rolleforståelse.

Verken lovverket, politikernes uttalte moralske og etiske kompass eller deres mer eller mindre gode hensikter, avgjør om de har den nødvendige tilliten. Det er innbyggernes opplevelse av politikernes troverdighet som gir legitimitet til vedtakene de fatter. Nettopp derfor er det farlig å stirre seg blind på lovens bokstav eller egne intensjoner når spørsmål om troverdighet og habilitet dukker opp.

Publikums opplevelse av troverdighet bygger delvis på det de ser og hører av politikernes handlinger og argumenter. Langt mer betydningsfullt er det at denne opplevelsen også bygger på publikums antagelser om forhold de ikke kjenner til eller kun delvis kjenner til. Dersom man som politiker ønsker å ha høy troverdighet, må man erkjenne og ta hensyn til nettopp dette.

I en slik sammenheng er det lite tillitvekkende å gjøre forretning av ombudsrollen som politikerene også har. Alle som trenger hjelp til å fremme sin sak for kommunen skal kunne vente hjelp til dette, både fra administrasjonen og fra folkevalgte. Slik hjelp må være kostnadsfri.

Haugesund kommune har vedtatt etiske retningslinjer som gjelder både for ansatte og folkevalgte og som folkevalgte plikter å sette seg inn i. I disse retningslinjene slås det blant annet fast følgende:

Situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, skal unngås.

Som eksempler på slike interessekonflikter nevnes blant annet forretningsmessige forhold, lønnet bierverv og personlige økonomiske interesser som kan føre til at man kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt til kommunens virksomhet. Folkevalgte har altså etter dette reglementet en plikt til å unngå å komme i slike situasjoner.

I en liten by som Haugesund kan nettopp dette være vanskelig. Et sunt lokaldemokrati krever derfor en stor grad av åpenhet rundt alle forhold som ellers kan bidra til å svekke legitimiteten til beslutningene politikerne tar. Tilliten til politikerne kan ikke bygge på de folkevalgtes egne forsikringer om sine gode hensikter. Innbyggerne har krav på innsyn.

Et viktig tiltak vil være å innføre et eget lobbyregister for Haugesund kommune. Dette vil gi innbyggerne innsyn i hvem som ønsker å påvirke politiske prosesser og hvilke politikere de har kontakt med. Et slikt register vil styrke legitimiteten til de politiske prosessene og styrke tilliten til lokaldemokratiet og lokalpolitikerne.

Et lobbyregister fører heller ikke til større grad av inhabilitet hos de folkevalgte. Registeret vil ubetinget være et gode, og det gir trygghet både for innbyggerne og de folkevalgte om at det faktisk er tillatt å fremme sin sak og sin mening for politikerne. Da er en smule merarbeid og enkelte etiske dilemmaer for lokalpolitikerne en liten pris å betale.

I tillegg er det avgjørende med åpenhet rundt ulike bindinger som kan føre til interessekonflikter hos de folkevalgte. Derfor er det viktig at alle folkevalgte registrerer seg i KS sitt styrevervregister. Her kan innbyggerne se hvilke verv, interesser og bindinger den enkelte folkevalgte har. Dette er i dag en frivillig ordning. Haugesund kommune bør vurdere om slik registrering skal være obligatorisk, slik tilfellet er for stortingsrepresentanter i Stortingets eget register for verv og økonomiske interesser.

Diverse medieoppslag de siste dagene har aktualisert spørsmålet om politikk og etikk i lokalpolitikken i Haugesund. Disse oppslagene viser tydelig at det er en krevende oppgave å være fritidspolitiker i norske kommuner. De viser også at den gode hensikten ikke er nok til å unngå kritikk, og at tilliten til demokratiet er i fare.

Som lokalpolitiker skal man fatte beslutninger som ofte handler om å balansere ulike og gjerne motstridende interesser. I dette arbeidet er det lokalpolitikernes oppgave å komme fram til løsninger som først og fremst tjener fellesskapets behov. Det innebærer ofte at enkelte parter ikke vinner fram med sine argumenter.

Da er det et ufravikelig krav at de vedtakene som fattes har tilstrekkelig legitimitet, slik at alle parter aksepterer utfallet av en sak. For å oppnå slik legitimitet er det avgjørende at de som omfattes av vedtakene har tillit til at lokalpolitikerne faktisk har latt fellesskapets behov være den avgjørende faktoren i prosessen.

En annen side av rollen som lokalpolitiker er å være ombud for innbyggerne. Det er politikernes oppgave å se til at alle som har behov for det får en rettferdig behandling av sine saker. Denne rollen innbefatter både å reise spørsmål på vegne av innbyggere og å gi råd og veiledning til dem som trenger det. Dette må ikke forveksles med profesjonell, betalt rådgiving, og det er svært viktig at innbyggerne kan ha tillit til at politikerne gjør sitt ytterste for å unngå mulig rolleblanding.

Vi har flere mekanismer på plass for å sikre tillit til de politiske prosessene. Lovregulering, gjennom bestemmelser om saksbehandling og habilitetsregler er en del av dette. Men lovverket er ikke alene nok til å sikre slik tillit, langt viktigere er innbyggernes opplevelse av politikernes troverdighet og rolleforståelse.

Verken lovverket, politikernes uttalte moralske og etiske kompass eller deres mer eller mindre gode hensikter, avgjør om de har den nødvendige tilliten. Det er innbyggernes opplevelse av politikernes troverdighet som gir legitimitet til vedtakene de fatter. Nettopp derfor er det farlig å stirre seg blind på lovens bokstav eller egne intensjoner når spørsmål om troverdighet og habilitet dukker opp.

Publikums opplevelse av troverdighet bygger delvis på det de ser og hører av politikernes handlinger og argumenter. Langt mer betydningsfullt er det at denne opplevelsen også bygger på publikums antagelser om forhold de ikke kjenner til eller kun delvis kjenner til. Dersom man som politiker ønsker å ha høy troverdighet, må man erkjenne og ta hensyn til nettopp dette.

I en slik sammenheng er det lite tillitvekkende å gjøre forretning av ombudsrollen som politikerene også har. Alle som trenger hjelp til å fremme sin sak for kommunen skal kunne vente hjelp til dette, både fra administrasjonen og fra folkevalgte. Slik hjelp må være kostnadsfri.

Haugesund kommune har vedtatt etiske retningslinjer som gjelder både for ansatte og folkevalgte og som folkevalgte plikter å sette seg inn i. I disse retningslinjene slås det blant annet fast følgende:

Situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, skal unngås.

Som eksempler på slike interessekonflikter nevnes blant annet forretningsmessige forhold, lønnet bierverv og personlige økonomiske interesser som kan føre til at man kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt til kommunens virksomhet. Folkevalgte har altså etter dette reglementet en plikt til å unngå å komme i slike situasjoner.

I en liten by som Haugesund kan nettopp dette være vanskelig. Et sunt lokaldemokrati krever derfor en stor grad av åpenhet rundt alle forhold som ellers kan bidra til å svekke legitimiteten til beslutningene politikerne tar. Tilliten til politikerne kan ikke bygge på de folkevalgtes egne forsikringer om sine gode hensikter. Innbyggerne har krav på innsyn.

Et viktig tiltak vil være å innføre et eget lobbyregister for Haugesund kommune. Dette vil gi innbyggerne innsyn i hvem som ønsker å påvirke politiske prosesser og hvilke politikere de har kontakt med. Et slikt register vil styrke legitimiteten til de politiske prosessene og styrke tilliten til lokaldemokratiet og lokalpolitikerne.

Et lobbyregister fører heller ikke til større grad av inhabilitet hos de folkevalgte. Registeret vil ubetinget være et gode, og det gir trygghet både for innbyggerne og de folkevalgte om at det faktisk er tillatt å fremme sin sak og sin mening for politikerne. Da er en smule merarbeid og enkelte etiske dilemmaer for lokalpolitikerne en liten pris å betale.

I tillegg er det avgjørende med åpenhet rundt ulike bindinger som kan føre til interessekonflikter hos de folkevalgte. Derfor er det viktig at alle folkevalgte registrerer seg i KS sitt styrevervregister. Her kan innbyggerne se hvilke verv, interesser og bindinger den enkelte folkevalgte har. Dette er i dag en frivillig ordning. Haugesund kommune bør vurdere om slik registrering skal være obligatorisk, slik tilfellet er for stortingsrepresentanter i Stortingets eget register for verv og økonomiske interesser.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Om politikk og etikk - Tore Nilsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Om politikk og etikk

28 0
14.05.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Diverse medieoppslag de siste dagene har aktualisert spørsmålet om politikk og etikk i lokalpolitikken i Haugesund. Disse oppslagene viser tydelig at det er en krevende oppgave å være fritidspolitiker i norske kommuner. De viser også at den gode hensikten ikke er nok til å unngå kritikk, og at tilliten til demokratiet er i fare.

Som lokalpolitiker skal man fatte beslutninger som ofte handler om å balansere ulike og gjerne motstridende interesser. I dette arbeidet er det lokalpolitikernes oppgave å komme fram til løsninger som først og fremst tjener fellesskapets behov. Det innebærer ofte at enkelte parter ikke vinner fram med sine argumenter.

Da er det et ufravikelig krav at de vedtakene som fattes har tilstrekkelig legitimitet, slik at alle parter aksepterer utfallet av en sak. For å oppnå slik legitimitet er det avgjørende at de som omfattes av vedtakene har tillit til at lokalpolitikerne faktisk har latt fellesskapets behov være den avgjørende faktoren i prosessen.

En annen side av rollen som lokalpolitiker er å være ombud for innbyggerne. Det er politikernes oppgave å se til at alle som har behov for det får en rettferdig behandling av sine saker. Denne rollen innbefatter både å reise spørsmål på vegne av innbyggere og å gi råd og veiledning til dem som trenger det. Dette må ikke forveksles med profesjonell, betalt rådgiving, og det er svært viktig at innbyggerne kan ha tillit til at politikerne gjør sitt ytterste for å unngå mulig rolleblanding.

Vi har flere mekanismer på plass for å sikre tillit til de politiske prosessene. Lovregulering, gjennom bestemmelser om saksbehandling og habilitetsregler er en del av dette. Men lovverket er ikke alene nok til å sikre slik tillit, langt viktigere er innbyggernes opplevelse av politikernes troverdighet og rolleforståelse.

Verken lovverket, politikernes uttalte moralske og etiske kompass eller deres mer eller mindre gode hensikter, avgjør om de har den nødvendige tilliten. Det er innbyggernes opplevelse av politikernes troverdighet som gir legitimitet til vedtakene de fatter. Nettopp derfor er det farlig å stirre seg blind på lovens bokstav eller egne intensjoner når spørsmål om troverdighet og habilitet dukker opp.

Publikums opplevelse av troverdighet bygger delvis på det de ser og hører av politikernes handlinger og argumenter. Langt mer betydningsfullt er det at denne opplevelsen også bygger på publikums antagelser om forhold de ikke kjenner til eller kun delvis........

© Haugesunds Avis


Get it on Google Play