Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyresiden har gjort formuesskatten til en hovedsak i valgkampen. Det overrasker mange på venstresiden – ikke fordi høyresiden ønsker lavere skatter, det var forventet – men fordi påstanden om at formuesskatten har noe med eierskapet i norske selskaper å gjøre kan enkelt tilbakevises.

Omfattende, uavhengige studier viser tydelig at forskjeller i formuesskatt ikke påvirker budprosesser når norske og utenlandske kjøpere konkurrerer om det samme selskapet. Det er verken høyere kapitalkostnader for norske eiere eller større betalingsvilje hos utenlandske kjøpere. Med andre ord er formuesskatten nøytral ved eierskifte og kan derfor ikke forklare utenlandske oppkjøp av norske virksomheter.

Påstanden om at formuesskatten driver norske selskaper over i utenlandske hender mangler empirisk støtte. Skatten følger eieren, ikke selskapet: Du betaler derfor den samme formuesskatten uavhengig av om eiendelene ligger i Norge eller i utlandet. Unoterte aksjer verdsettes med 20–35 prosent rabatt; ved salg bortfaller rabatten, og hele salgssummen verdsettes til 100 prosent. Dermed øker skattegrunnlaget – ikke motsatt. Formuesskatten gir altså ingen grunn til å flytte selskaper ut av landet.

Utenlandske kjøpere unngår riktignok norsk formuesskatt, men møter tilsvarende – ofte høyere – kapitalskatter i hjemlandet. De vurderer derfor norske selskaper ut fra de samme nøkkelfaktorene som norske eiere: forventet avkastning og risiko. Når internasjonale investorer likevel kjøper norske virksomheter, skyldes det at selskapene framstår som solide, og at norske rammevilkår oppfattes som stabile – ikke at formuesskatten gir dem et særskilt fortrinn.

Lobbyorganisasjonen Aksjon for Norsk Eierskap viser på nettsiden sin til noen små og mellomstore bedrifter som angivelig «tappes» av formuesskatten,........

© Haugesunds Avis