Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tirsdag kveld samler Haugesunds Avis en rekke lokale kulturpersonligheter for å diskutere avisas kulturdekning, og framtida for Haugesunds Avis som kulturavis. Det er et prisverdig initiativ vi som jobber i kultursektoren ønsker hjertelig velkommen. Det er den draumen vi ber på, for å sitere Olav H Hauge, at avisa igjen skal bli en aktiv aktør når det kommer til bred og seriøs kulturdekning i vår region. Men, hvordan skal vi få det til?
All endring starter med en erkjennelse, og ved å ta dette initiativet, opplever vi at avisas redaksjonelle ledelse iallfall erkjenner at dekningen de siste årene har vært for dårlig. De har imidlertid et premiss om at målet ikke er å diskutere hvor mye bedre alt var før, men hvordan kulturdekningen kan finne sin plass og form i morgendagens avis. Det er bra, og helt riktig tenkt. Vi trenger ikke grave oss ned i et kaninhull der vi later som om det er mulig å gjenskape fortida. Framtidas kulturdekning er ikke den samme som den vi så over seks helsider i 1997.
Et godt sted å starte er selvfølgelig å begynne å skrive om kultur. Et øyeblikksbilde har selvsagt null empirisk verdi, men kan likevel gi oss et bilde av virkeligheten akkurat her og nå. Klokka 07.30 i dag tidlig kunne jeg lese over 100 artikler på h-avis.no. Antallet artikler som omhandlet musikk, kunst, teater, litteratur, film eller kulturarrangementer: Null! Bare så det er sagt, det kan godt hende at bildet var annerledes på lørdag eller forrige torsdag. Til sammenligning hadde bt.no 5 kulturrelaterte artikler, mens aftenbladet.no hadde 12.
Det blir litt som kjøpmannen som klager over at han selger veldig lite brus, men ikke har brus i varesortimentet . Skal han selge brus, ville det vært en god ide å begynne med å tilby det til kundene. Og, skal han virkelig begynne å selge brus, og få kundene til å foretrekke å komme til hans butikk for å kjøpe den, må han faktisk ha et bredt sortiment med mange smaker, stilt ut på et synlig sted i butikken. Det er ikke nok å ha halvannenlitere med Pepsi Max. Han må også ha sorter som ikke selger like godt, men som er der likevel. Kjøpmannen kan gjerne klage på at brusen tar mye plass i butikken, og at han ville tjent mer penger på å fylle de samme hyllene med sjokolade, men da kan han ikke samtidig klage på at folk ikke kjøper brus hos ham.
For å overføre dette til noen enkle prinsipper når det gjelder kulturdekning i en moderne, markedsstyrt avis, handler det om å ta noen aktive valg som "kjøpmann".
1. Ønsker du å dekke kulturstoff, må du tilby leserne et bredt spekter av kultur. Ikke bare det som gir mye klikk (les: gir annonseinntekter) hele tiden. Leserne må forstå og erfare at det er på h-avis en går når en vil lese noe seriøst om kultur. Der får du både stemningsrapport fra D.D.E konserten på Maritim på lørdag og en fin prat med regissøren bak den smale teateroppsetningen på Staalehuset. Du vet, den som kun samlet en håndfull interesserte.
2. Å skrive om kultur er et samfunnsoppdrag som må tas på alvor. Vi må være ærlige nok til å innrømme at en seriøs anmeldelse av hovedfilmen på Filmfestivalen ikke nødvendigvis gir mye klingende mynt i aviskassa, men at en "Disse var på premieren under Filmfestivalen"-billedserie derimot er god butikk. Å dekke kultur seriøst og skikkelig betyr faktisk at en må være villig til å tape noen kroner her og der, rett og slett fordi samfunnsoppdraget er viktigere enn bunnlinja. (Ja, jeg vet at en selvsagt må........