Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å finne noe av verdi i støy, er en ytterst krevende øvelse. Spesielt når lydforurensningen forsøpler – og forsimpler – hele rommet. Stedet hvor vi oppholder oss, det offentlige rommet.

For det som er så forførerisk besnærende, nemlig at vi alle kan være med, har sin bekmørke vrengeside, gjennom hvordan noen selvutnevnte voktere prøver å ekskludere andre fra deltakelse.

Eksempelvis får overlevende fra 22. juli-terroren, med traumer og/eller fysiske skader, høre at massemorderen hadde rett, og at de ikke burde vært i live. Oppgulp servert fra en lokasjon bortenfor........

© Haugesunds Avis