Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
«Det kan være en hårfin balanse mellom det å være alvorlig voldsutsatt, og det å dø av den kvelningen eller ikke våkne igjen av det slaget mot hodet.»
Det er et stort alvor i det sitatet fra Elisabeth Brekkå, hentet fra vår nylige sak om økt pågang til Krisesenter Vest der Brekkå er fagansvarlig miljøterapeut.
Saken handler om at Krisesenteret i fjor hadde over 700 samtaler med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner. Tallet har aldri vært høyere. De ser også en økning i antallet som er på senteret, enten med dagbesøk eller døgnopphold.
Les også
– Det er ofte en hårfin balanse, og vi er dessverre ikke overrasket
Det er all grunn til å bli bekymret over økningen, men vi tolker dette også positivt: At flere tar kontakt tyder på at de ansatte på Krisesenteret gjør en god jobb. De når ut til flere som trenger hjelpen. Samtidig er det åpenbart mange som aldri tar kontakt.
Vold skal aldri bagatelliseres, og flere av drapssakene de siste månedene og årene viser også hvor ekstremt galt det kan gå.
I Krisesenter-saken vår tas det opp mange viktige poenger, som vi har lyst til å løfte også her.
Ingen er immune: Vold kan ramme alle. At man gjør det godt på mange områder i livet, betyr ikke at man ikke kan rammes av vold av noen man er glad i, eller var glad i. Om man har høy eller lav utdanning, høy eller lav inntekt, er innvandrer eller innfødt, har mange eller ingen venner, lever med eller uten rus – så kan man bli utsatt for vold, og trenge hjelp for å få slutt på det. Alle kan trenge hjelp, og kan få det fra Krisesenteret. Terskelen for å ta kontakt........