Nådeløse kvinner, erotikk og champagne-frokost |
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nei, det heter ikke «morgenposisjonen». Bare hvis du er fem år.
Ingen står tidlig opp 17. mai for å stille seg i posisjon, med hornorkester foran eller bak. Det skulle tatt seg ut.
Nasjonalromantisk erotikk, kranglete fysikk og champagnefrokoster kan kreve sitt, og noen havner i en lei posisjon.
Men flertallet går i prosesjon, et tog, og er stort sett sømmelige og klare i toppen.
– Håper foreldrene spanderer
Etterpå koser de seg med «råssbiff», «posekko» og «fomasj». Til og med «krabbonader», som jeg har hørt bli sagt, men det er på Karmøy.
Vi som vet bedre, humrer av folk som ikke har fått med seg at 17. mai skulle vært feiret i november.
I november? Ja, faktisk. Rundt tiden for julegateåpning.
Nasjonaldagen er ikke barnas dag, men mødrenes. Og de overgår Gestapo
Nasjonaldagen er ikke barnas dag, men mødrenes. Og de overgår Gestapo
Nå ble det mye her. Situasjonen blir ikke bedre når du straks får lese hvorfor parforhold ryker nasjonaldagen.
Mødre er selvutnevnte 17. mai-tyranner. De står med strykejern i dagevis, blir frynsete til sinns og overgår Gestapo i militær standard på hjemmefronten.
Partneren er mest utsatt, og angrer på at han ikke flyktet til Sverige mens det ennå var tid.
Mer om dette nedenfor. Først et kjapt tilbakeblikk.
Ordfører og 17. mai-prins Nils Konrad Bua blir nok stram i sløyfe og slips når han leser dette:
I 1814 prøvde Norge å klare seg........