Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg merker det allerede før avgang. På vei inn i flyet herjer tvilen.

Av alle steder går turen til Beijing, starten på tre ukers sommerferie i asiatiske kriker og kroker. Japan inkludert.

Angeren øker med støynivået som slippes løs i flyskroget. Du vet hvordan folk oppfører seg som hodeløse høns i fly.

Folk fra hele verden. Hvorfor skal de alltid samme sted som meg?

Kina av alle steder. Vi burde heller dratt til Kristiansand eller Köln, gaffel og kniv. Det er ikke jeg som har valgt destinasjon.

Samme type fly som styrtet for en uke siden

Samme type fly som styrtet for en uke siden

Hva er galt med Kreta? En bekymringsløs idyll bare en svipptur unna. Et sunt, tankeløst sted med kelnere som kan litt svensk.

På et fly mot Det fjerne østen blir Syden en forspilt sjanse. Et tapt paradis, for halve prisen.

I stedet venter over 11 timer i et trangt sete, fra Paris. Da er det allerede gått sju timer for å komme seg dit fra Haugesund.

Snart skal jeg hilse på 1,4 milliarder kinesere som sliter med engelsk, køkultur og arbeidsmiljøloven.

De spiser med pinner i en autoritær ettpartistat uten forståelse for skandinavisk behov for ro, demokratisk luftfuktighet og italiensk pizza.

Det tar fem døgn å kjøre de over 1.000 milene mellom Beijing og restaurantene i Roma. Capricciosa og Margherita, so long.

Personer du ikke ønsker å dele et måltid med

Personer du ikke ønsker å dele et måltid med

Flyet er gedigent, en Boeing 787 Dreamliner med vingespenn på 60 meter og en besetning på 14, samme type som styrtet for en uke siden i India. Bare én person unnslapp døden.

Mest av alt frykter jeg medpassasjerene.

Rundt 300 går........

© Haugesunds Avis