Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Diagnosen utløste «pakkeforløpet» som bringer pasienten inn i et forhåndsbestemt løp i utredning og behandling. For meg førte «pakkeforløpet» til utredning og behandling med imponerende hastighet.
Man har åpenbart innsett at når det gjelder kreft har man hastverk. Fremdeles dør man oftere av enn med kreften selv om prognosen for flere og flere krefttyper blir bedre for hvert år som går.
Mitt sykdomstilfelle skal jeg kort redegjøre for, fordi det har betydning for hjemmesykepleiens innsats. Svulsten sitter i endetarmen. Derfor ble det besluttet å legge ut tykktarmen til en stomi på magen slik at endetarmen ble tømt og klargjort for kirurgisk operasjon. I tillegg ble det laget et hull i magen som leder ned til endetarmen som skulle drenere ut væske som naturlig produseres i endetarmen og som ble samlet i en avlastningsstomi.
Stomioperasjon kan vanligvis gjøres ved hjelp av «kikkehullkirurgi» men i mitt tilfelle måtte de åpne magen og legge ut tarmen på den «gamle» måten. Derfor prydes jeg av et 20-25 cm langt arr som strekker fra underkant av brystbenet til nederkant av magen.
Den 30. april var jeg til kontroll på Gastrokirurgisk avdeling på Sykehuset Østfold. En av kirurgene stakk fingeren ned i såret, så forbauset ut og ropte at de må reåpne såret og lukke det på nytt. Såret var ikke korrekt sydd igjen etter stomioperasjonen.
Natt til den 1. mai ble jeg operert........