Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

De siste ukene har regjeringen gjort det de kan for at alle, som helst ser at fylkeskommunen forsvinner, virkelig har fått vann på mølla.

For hva skal vi med dette påfunn av et forvaltningsnivå, når de ikke får midlene til å gjøre jobben de er pålagt av staten.

Fylkeskommunene er som fattige tiggere. De får en slump penger av staten og klar beskjed hva de skal fikse for de midlene.

Mens kommunene har mulighet å regulere sine inntekter ved å innføre og justere den forhatte og usosiale eiendomsskatten, sitter fylkeskommunene «bastet og bundet».

Hvis de da ikke er eiere av rike kraftressurser og dermed kan plusse på inntekten med fete aksjeutbytter.

Etter at sykehusdrift ble overført til staten og organisert som helseforetak, visstnok fordi fylkeskommunene ikke gjorde annet enn å levere «overforbruk og budsjettoverskridelser», sitter de igjen med ansvar for videregående skoler, kollektivtransport, fylkesveier og litt assortert kultur.

Man kan virkelig spørre seg hvorfor knøttenasjonen Norge trenger et tredje forvaltningsnivå for å holde styr på dette, spesielt når de av oppdragsgiveren, altså staten, ikke får de midler som trengs for å levere den kvalitet befolkningen forventer etter å ha hørt alle skrytne rikspolitikere.

Det er alltid befriende å kunne skylde på andre

Av statsbudsjettet på rundt 2.000 milliarder kroner brenner fylkene av rundt 100. Nasjonen holder seg altså med et tredje politisk nivå for å styre beskjedne fem prosent av butikken.

Nå er det blitt en regjeringsmessig sedvane å slå ut med armene og med alvorlig mine fortelle at «dette er........

© Fredriksstad Blad